Pårørende til eldre i Norge: del hverdagen din

“Jeg vet hva dette innebærer. Jeg har selv vært pårørende i mange år – og jeg vet hvor mye tid, bekymringer og dårlig samvittighet det kan innebære. Det du deler kan gjøre en forskjell, både for deg og for andre.”

Som pårørende til tre personer med demens i nær familie og ambassadør for VilMer, engasjerer Dag Otto Lauritzen seg for å synliggjøre pårørendes rolle.

Bli med og synliggjør din pårørendeinnsats også

Flere eldre enn noen gang

I løpet av de neste 15 årene vil det bli rundt 400 000 flere eldre i Norge enn i dag. Antallet personer over 80 år vil dobles, og mennesker over 90 år blir den raskest voksende aldersgruppen i landet. Dette er en demografisk endring vi aldri før har stått i — og som vil prege alle lokalsamfunn.

Antallet eldre vokser raskt og de neste årene blir økningen dramatisk:

Samtidig blir det færre familiemedlemmer for hver eldre.

Hvorfor blir det færre pårørende som kan bidra?

Dagens eldre generasjoner har fått færre barn enn tidligere generasjoner.
Flere i arbeidsfør alder jobber fullt og har mindre tilgjengelig omsorgstid.
Familien bor oftere geografisk spredt, og det gjør det vanskeligere å bidra regelmessig.
Flere eldre lever alene uten partner slik at flere oppgaver faller på færre pårørende.
Flere eldre har komplekse behov, noe som gjør at færre pårørende strekker til.

Hva betyr dette for samfunnet og for pårørende?

Når færre kan bidra, faller en større omsorgsbyrde på den enkelte.
Når kapasiteten til pårørende er lavere, øker stress, skyldfølelse og dårlig samvittighet.
Når behovene hos eldre øker, mens kapasiteten i tjenestene står stille, øker presset på kommunene.
Summen gir risiko for mindre kontinuitet, støtte og sosialt nærvær rundt den eldre.

Når ansvaret faller på færre, blir belastningen større. Det er slik omsorgsgapet oppstår – flere trenger hjelp, mens færre er der for å gi den.

Når stadig flere kommuner melder at de ikke klarer å levere hjelpen eldre trenger, skyves ansvaret uunngåelig over på familiene.

Det er denne utviklingen vi må forstå — gjennom stemmene til pårørende.

Med omsorgsarbeid mener vi både praktisk hjelp, personlig støtte, emosjonell trygghet og koordinering av tjenester. Alt det som gjør hverdagen mulig for eldre – og som ellers ville falt på det offentlige.

Pårørende utfører omsorgsarbeid tilsvarende rundt 100 000 årsverk.

Det er i samme størrelsesorden som hele den kommunale omsorgstjenesten.

Med omsorgsarbeid mener vi både praktisk hjelp, personlig støtte, emosjonell trygghet og koordinering av tjenester. Alt det som gjør hverdagen mulig for eldre – og som ellers ville falt på det offentlige.

Og dette påvirker livene til pårørende!

6 av 10 får dårligere helse som følge av ansvar, bekymringer og press over tid.
5 av 10 må jobbe mindre eller endre arbeidssituasjon for å få hverdagen til å gå opp.
7 av 10 kjenner på vedvarende dårlig samvittighet – uansett hvor mye de bidrar.

Ansvaret øker – men tiden gjør ikke det. Når tjenestene ikke strekker til, er det familien som tar konsekvensen.

Den årlige verdien av omsorgen pårørende utfører er anslått til rundt 63 milliarder kroner.

Det er mer enn en hel sektor. Det er innsatsen som gjør hverdagen mulig for titusenvis av eldre, og som ellers ville falt på det offentlige. Dette er arbeid samfunnet er helt avhengig av men som ikke måles, ikke synliggjøres og ikke prioriteres.

63 milliarder kroner

Den årlige verdien av omsorgen pårørende utfører er anslått til rundt 63 milliarder kroner.

Det er mer enn en hel sektor. Det er innsatsen som gjør hverdagen mulig for titusenvis av eldre, og som ellers ville falt på det offentlige. Dette er arbeid samfunnet er helt avhengig av men som ikke måles, ikke synliggjøres og ikke prioriteres.