Karin Opsal Jevne er ei oppegående og aktiv dame, som liker å hjelpe andre. Hver 2. uke er hun leseombud på Brumunddal bo- og aktivitetssenter, og det merkes når Karin er på huset! Da kan man høre både latter og sang!”
Hei Signe! Godt å sjå deg i dag! Vælkømmin!” Karins stemme høres i gangene da hun kommer inn i 4. etasje på Brumunddal bo. Siden hun har vært et fast innslag i kalenderen de siste 2 årene er det flere som kjenner henne igjen. Karin kjenner også flere av beboerne fra før, og de andre har hun blitt kjent med gjennom lesingen.
En gruppe med beboere samler seg i stua på avdelingen, og Karin forteller om at det snør fryktelig ute. ”Trur nesten vi må synge om snøen je!”, fortsetter hun før hun stemmer i med ”Det snør og det snør – tidelibom!” Sangen synges med innlevelse og bevegelser, og de andre våkner til og følger begeistret med. Karin trekker frem dagens utgave av lokalavisa og tar opp de viktigste sakene med gruppen. De diskuterer og ler litt av de ulike nyhetene. Når nyhetene er gjennomgått, tar Karin frem ei bok med historier fra gårdslivet i gamle dager, skildret gjennom tankene til en liten gutt. Karin leser med godt forankra Ringsaker-dialekt og lytterne følger nøye med. Flere kjenner seg igjen i hendelsene i boka, og de nikker og smiler. Karin leser et begrep fra gårdslivet som hun ikke har hørt før og spør om noen vet betydningen. En av de mannlige beboerne kan svare, og han deler ivrig fra sin kunnskap. Han kan også fortelle at han ble født under krigen, og dette frembringer flere fortellinger fra oppveksten. Sammen mimrer de om sukkerturer og dårlig kaffe.
De avslutter lesestunden med sang og på spørsmål om hva de vil synge, er det flere som svarer Prøysen. Karin oppfordrer dem til å synge med den stemmen de har, og ivrig tramper hun takta og ber opp flere til dans. De ler og tuller sammen.”Jeg ønsker å gi dem et lite avbrekk i hverdagen”, sier Karin. ”Jeg liker jo å gi av meg selv, og hvis noe av det jeg kan by på kan være med på å glede andre, så syns jeg det er veldig moro!” ”Jeg syns det er viktig med humor, og det at vi kan le sammen”, fortsetter hun. ”De tilbakemeldingene jeg får av beboerne betyr mye, og det er hyggelig å møte igjen kjente å kunne gi de noe.””At jeg kan være med på å bidra til å gi de mer livsglede, det gjør meg glad!” avslutter Karin i ekte VilMer-ånd, før hun haster videre til neste gjøremål.