I dag lever rundt 101.000 personer i Norge med demens. I årene frem mot 2050 forventes det at dette tallet dobles. Det er ikke kommune-Norge rustet for, viser en undersøkelse.
— Vi er bekymret for at alvorlig syke mennesker ikke får den helsehjelpen og omsorgen de trenger og har rett på, sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Erfaringer fra blant annet besøksvenner fra Røde Kors har blitt samlet i en rapport som viser at mange eldre opplever alvorlig mangel på hjelp fra det offentlige. Det rapporteres om mangel på hjelp til å komme seg ut, ensomhet og mangel på tilpasset smertelindring.
— Stadig utvikling av velferdsteknologi kan gi bedre livskvalitet, økt trygghet og mindre ensomhet. Det skriver Iver Erling Støen, regionleder for LO Innlandet, i et leserinnlegg. Han mener pandemien viste oss både nødvendigheten av teknologisk samhandling og betydningen av fysisk kontakt. Spesielt i kommuner med store endringer i befolkningen, som gir utfordringer i drift av omsorgstjenester.
Les mer i Oppland Arbeiderblad
I rapporten “Aktivitet og fellesskap blant eldre” deler Steigen og Tana/Deatnu kommune sine erfaringer med sosial omsorg. I prosjektet har Steigen kommune, Tana/ Deatnu kommune, Nordlandsforskning og Høgskolen på Vestlandet samarbeidet om å finne ut hvordan kommunene kan legge bedre til rette for aktivitet og fellesskap.
Wenche Halsen, Leder for Senteret for et aldersvennlig Norge, har sett seg lei på den negative ordlyden som økende aldring i Norge har fått.
— Det forskes, utvikles nye medisiner og iverksettes gode tiltak for å sikre folkehelse, slik holder vi oss friske og raske lenger. Dette er en suksesshistorie, skriver hun.
Hun mener vi må se mulighetene som kommer med at vi blir flere, friskere eldre, og legge vekk betegnelsen “eldrebølgen”, som beskriver endringene i befolkningen som en tsunami som bør fryktes.
Det er over 1 million pensjonister i Norge i dag. Og mange av disse er sprekere og mer nysgjerrig enn før, med både tid og lyst til å fortsette å bidra i samfunnet - på egne premisser. Se NRKs bildeserie der de følger tre personer som har skapt seg en travel, men lykkelig hverdag som eldre.
Forfatteren av debattinnlegget har sett til Danmark for å finne ut hva Norge bør sette søkelys på, for å forbedre eldreomsorgen her hjemme.
Han skriver at å sette beboerne i sentrum og heve fokuset på innholdet i tjenesten, som nærhet, mat og aktivitet, er den viktigste faktoren for trivsel.
— Når du har en demenssykdom har du behov for tilrettelagd aktivitet, og de du bor sammen med har bruk for en pause, forteller Hilde Iren Rivedal. Det nye dagsenteret, «Hus 4», bidrar til at personer med demens kan bo hjemme lenger, ved at brukerne får flere måltider, tilpassede aktiviteter og fysisk- og mental trim, i tillegg til å avlaste de pårørende.
Som en del av Oslo kommunes senioruke, Senior i sentrum, ble det arrangert gaming-mesterskap for seniorer. Mange prøvde videospill for første gang, og fikk muligheten til å trene i forkant.
— Det var veldig morsomt! Også var det veldig utfordrende, for det handler jo om koordinering, som er kjempeviktig og en utfordring for hjernen. Det er lurt å trene hjernen når vi er eldre, sier senioren Eva.
— Dette er god eldreomsorg. Når vi tilrettelegger for møter på tvers av alder, helse og utseende, legger vi til rette for ekte møter mellom mennesker, sier byråd for helse, eldre og innbyggertjenester.
Thora Kristiansen har bodd på sykehjem siden 2020, og har reflektert mye over livet som sykehjemspasient.
— Gjennom årtier har jeg, med jevne mellomrom, lest avisinnlegg om hvor forferdelig det er å bo på sykehjem, sier hun. Hun så seg så lei på de negative innleggene at hun sendte et langt og utfyllende brev til lokalavisen om hvor godt hun trives.
Les mer i Sarpsborg Arbeiderblad
Audny Nigardsøy var nervøs før hun skulle flytte inn i omsorgsbolig. Hun var redd for å bli ensom. Men slik ble det ikke. For på omsorgsboligen har beboerne nemlig egen pub, som Audny besøker hver fredag. Her får hun sosialt påfyll og koser seg med god musikk.
I dag lever rundt 101.000 personer i Norge med demens. I årene frem mot 2050 forventes det at dette tallet dobles. Det er ikke kommune-Norge rustet for, viser en undersøkelse.
— Vi er bekymret for at alvorlig syke mennesker ikke får den helsehjelpen og omsorgen de trenger og har rett på, sier Mina Gerhardsen, generalsekretær i Nasjonalforeningen for folkehelsen.
Erfaringer fra blant annet besøksvenner fra Røde Kors har blitt samlet i en rapport som viser at mange eldre opplever alvorlig mangel på hjelp fra det offentlige. Det rapporteres om mangel på hjelp til å komme seg ut, ensomhet og mangel på tilpasset smertelindring.
— Stadig utvikling av velferdsteknologi kan gi bedre livskvalitet, økt trygghet og mindre ensomhet. Det skriver Iver Erling Støen, regionleder for LO Innlandet, i et leserinnlegg. Han mener pandemien viste oss både nødvendigheten av teknologisk samhandling og betydningen av fysisk kontakt. Spesielt i kommuner med store endringer i befolkningen, som gir utfordringer i drift av omsorgstjenester.
Les mer i Oppland Arbeiderblad
I rapporten “Aktivitet og fellesskap blant eldre” deler Steigen og Tana/Deatnu kommune sine erfaringer med sosial omsorg. I prosjektet har Steigen kommune, Tana/ Deatnu kommune, Nordlandsforskning og Høgskolen på Vestlandet samarbeidet om å finne ut hvordan kommunene kan legge bedre til rette for aktivitet og fellesskap.
Wenche Halsen, Leder for Senteret for et aldersvennlig Norge, har sett seg lei på den negative ordlyden som økende aldring i Norge har fått.
— Det forskes, utvikles nye medisiner og iverksettes gode tiltak for å sikre folkehelse, slik holder vi oss friske og raske lenger. Dette er en suksesshistorie, skriver hun.
Hun mener vi må se mulighetene som kommer med at vi blir flere, friskere eldre, og legge vekk betegnelsen “eldrebølgen”, som beskriver endringene i befolkningen som en tsunami som bør fryktes.
Det er over 1 million pensjonister i Norge i dag. Og mange av disse er sprekere og mer nysgjerrig enn før, med både tid og lyst til å fortsette å bidra i samfunnet - på egne premisser. Se NRKs bildeserie der de følger tre personer som har skapt seg en travel, men lykkelig hverdag som eldre.
Forfatteren av debattinnlegget har sett til Danmark for å finne ut hva Norge bør sette søkelys på, for å forbedre eldreomsorgen her hjemme.
Han skriver at å sette beboerne i sentrum og heve fokuset på innholdet i tjenesten, som nærhet, mat og aktivitet, er den viktigste faktoren for trivsel.
— Når du har en demenssykdom har du behov for tilrettelagd aktivitet, og de du bor sammen med har bruk for en pause, forteller Hilde Iren Rivedal. Det nye dagsenteret, «Hus 4», bidrar til at personer med demens kan bo hjemme lenger, ved at brukerne får flere måltider, tilpassede aktiviteter og fysisk- og mental trim, i tillegg til å avlaste de pårørende.
Som en del av Oslo kommunes senioruke, Senior i sentrum, ble det arrangert gaming-mesterskap for seniorer. Mange prøvde videospill for første gang, og fikk muligheten til å trene i forkant.
— Det var veldig morsomt! Også var det veldig utfordrende, for det handler jo om koordinering, som er kjempeviktig og en utfordring for hjernen. Det er lurt å trene hjernen når vi er eldre, sier senioren Eva.
— Dette er god eldreomsorg. Når vi tilrettelegger for møter på tvers av alder, helse og utseende, legger vi til rette for ekte møter mellom mennesker, sier byråd for helse, eldre og innbyggertjenester.
Thora Kristiansen har bodd på sykehjem siden 2020, og har reflektert mye over livet som sykehjemspasient.
— Gjennom årtier har jeg, med jevne mellomrom, lest avisinnlegg om hvor forferdelig det er å bo på sykehjem, sier hun. Hun så seg så lei på de negative innleggene at hun sendte et langt og utfyllende brev til lokalavisen om hvor godt hun trives.
Les mer i Sarpsborg Arbeiderblad
Audny Nigardsøy var nervøs før hun skulle flytte inn i omsorgsbolig. Hun var redd for å bli ensom. Men slik ble det ikke. For på omsorgsboligen har beboerne nemlig egen pub, som Audny besøker hver fredag. Her får hun sosialt påfyll og koser seg med god musikk.
VilMer Hverdagsvenn er en aktivitetstjeneste som sikrer en mer aktiv og sosial hverdag for eldre som har behov for litt ekstra støtte eller samvær. En hverdagsvenn forplikter seg til å besøke en eldre person på faste tidspunkter én eller flere ganger hver uke. De bidrar med helsefremmende og forebyggende aktivitet, både fysisk og sosialt. Tilbudet gjelder i hele Norge.
.avif)
