Benedichte Svevad har bidratt som frivillig i VilMer siden 2019. Hun besøker sykehjem i både Løten, Elverum og Ringsaker. Hun er sykepleier og har jobbet i eldreomsorgen, hvor hun selv har erfart at arbeidsoppgavene innen pleie er så mange, at det ofte blir for lite tid til sosial omsorg. Hun sier selv at hun er opptatt av at folk rundt henne skal ha det bra, og mener det er et enkelt valg for henne å bidra til nettopp dette.
— Jeg får energi av denne lille timen, og jeg gjør heller frivilligarbeid enn husarbeid. Det koster meg ingenting, det gir meg heller mye. Det føles meningsfullt, forteller hun til Hjemmet.
Det er intet mindre enn givende for beboerne også. Mange er klare og venter i stua når Benedichte og Pandus er på vei. Og når de endelig ankommer Jotuntoppen, sitter de i kø for å få den langhårede skogkatten på fanget. En plass han selv er meget fornøyd med å være.
Benedichte var nemlig bevisst på at hun ønsket en katt hun kunne dra på sykehjemsbesøk med. Derfor skaffet hun seg en rase med rolig lynne, og hadde med seg Pandus rundt omkring fra han var liten, så han skulle bli vant til å kjøre bil, og stadig oppleve nye steder og folk.
Det har resultert i at Pandus har blitt en svært omgjengelig og populær besøkskatt.
Beboerne klapper og koser på han, og komplimentene om myk pels, pen og snill pus, kommer som perler på ei snor.
Stor takk til Benedichte og hennes firbeinte følgesvenn for alle de gode øyeblikkene dere skaper, og ikke minst for å snakke varmt om frivilligheten. Det var så hyggelig å se bildene og lese om reaksjonene til beboerne i artikkelen.
Føler du deg inspirert til å bidra?
Bli frivillig her.
Artikkelen var i en av utgavene av Hjemmet som ble distribuert i slutten av 2023.
Benedichte Svevad har bidratt som frivillig i VilMer siden 2019. Hun besøker sykehjem i både Løten, Elverum og Ringsaker. Hun er sykepleier og har jobbet i eldreomsorgen, hvor hun selv har erfart at arbeidsoppgavene innen pleie er så mange, at det ofte blir for lite tid til sosial omsorg. Hun sier selv at hun er opptatt av at folk rundt henne skal ha det bra, og mener det er et enkelt valg for henne å bidra til nettopp dette.
— Jeg får energi av denne lille timen, og jeg gjør heller frivilligarbeid enn husarbeid. Det koster meg ingenting, det gir meg heller mye. Det føles meningsfullt, forteller hun til Hjemmet.
Det er intet mindre enn givende for beboerne også. Mange er klare og venter i stua når Benedichte og Pandus er på vei. Og når de endelig ankommer Jotuntoppen, sitter de i kø for å få den langhårede skogkatten på fanget. En plass han selv er meget fornøyd med å være.
Benedichte var nemlig bevisst på at hun ønsket en katt hun kunne dra på sykehjemsbesøk med. Derfor skaffet hun seg en rase med rolig lynne, og hadde med seg Pandus rundt omkring fra han var liten, så han skulle bli vant til å kjøre bil, og stadig oppleve nye steder og folk.
Det har resultert i at Pandus har blitt en svært omgjengelig og populær besøkskatt.
Beboerne klapper og koser på han, og komplimentene om myk pels, pen og snill pus, kommer som perler på ei snor.
Stor takk til Benedichte og hennes firbeinte følgesvenn for alle de gode øyeblikkene dere skaper, og ikke minst for å snakke varmt om frivilligheten. Det var så hyggelig å se bildene og lese om reaksjonene til beboerne i artikkelen.
Føler du deg inspirert til å bidra?
Bli frivillig her.
Artikkelen var i en av utgavene av Hjemmet som ble distribuert i slutten av 2023.
