Memoria er en fin og enkel måte å sikre at ansatte på helsetunet får bli kjent med mamma og hennes historie. Dette gjør at de kan møte henne mer ut i fra individuelle behov, også når hun ikke klarer å uttrykke dem selv. Da hun flyttet inn på helsetunet var det viktig for oss at de ansatte skulle se henne som den mammaen vi kjenner, og ikke sykdommen. Vi lagde et album med hennes historie, men sa at det hadde vært fint å ha et digitalt verktøy. Ikke bare for bilder, og historier, men også en type dagbok. Dette opplever vi at vi får i Memoria.
Memoria er et godt hjelpemiddel til både å kunne huske, men ikke minst få konkrete bilder på hva som skjer i hverdagen til mamma. For å få best mulig utbytte av verktøyet for både beboer, pårørende og ansatte, er det viktig at løsningen brukes aktivt. Tar man i bruk Memoria må man sette av tid, og legge til rette for at det brukes ukentlig og gjerne flere ganger i uken av både pårørende og ansatte.
Hvordan mamma responderer når vi bruker Memoria vil alltid variere ut i fra dagsform, men det blir nesten aldri feil å se på bilder av kjente fjes, lese kjente historier, minnes tilbake til barndommen, ungdomstiden og familielivet med egne barn. Det er godt for mamma å være den som husker historier, navn på steder og personer, og være den som kan fortelle om det som har skjedd. Det gjør hun når vi ser på bilder fra tidligere i livet.
Den største gevinsten er at vi kan kommunisere om de enkle, men så betydningsfulle hverdagshendelsene. Det er godt når helsetunet legger ut noen ord og et bilde om det som skjer i hverdagen til mamma. Det er fint å se at de koser seg med vafler i hagen, at hun har gode stunder med de ansatte eller at hun får hjelpe til på kjøkkenet.
Når mamma har vært med oss hjem og vi har gjort ting sammen med henne, legger vi inn tekst og bilder fra det. Hun er veldig glad i å kjøre bil, så vi er ofte på biltur, og da tar vi bilder fra turen. Bildene gjør at hun og de ansatte enklere snakke sammen om det vi som familie har gjort mens hun var hjemme.
Det er rett og slett godt å se de hverdagslige stundene som livet faktisk har flest av, enten du bor hjemme eller på et sykehjem.
Memoria er en fin og enkel måte å sikre at ansatte på helsetunet får bli kjent med mamma og hennes historie. Dette gjør at de kan møte henne mer ut i fra individuelle behov, også når hun ikke klarer å uttrykke dem selv. Da hun flyttet inn på helsetunet var det viktig for oss at de ansatte skulle se henne som den mammaen vi kjenner, og ikke sykdommen. Vi lagde et album med hennes historie, men sa at det hadde vært fint å ha et digitalt verktøy. Ikke bare for bilder, og historier, men også en type dagbok. Dette opplever vi at vi får i Memoria.
Memoria er et godt hjelpemiddel til både å kunne huske, men ikke minst få konkrete bilder på hva som skjer i hverdagen til mamma. For å få best mulig utbytte av verktøyet for både beboer, pårørende og ansatte, er det viktig at løsningen brukes aktivt. Tar man i bruk Memoria må man sette av tid, og legge til rette for at det brukes ukentlig og gjerne flere ganger i uken av både pårørende og ansatte.
Hvordan mamma responderer når vi bruker Memoria vil alltid variere ut i fra dagsform, men det blir nesten aldri feil å se på bilder av kjente fjes, lese kjente historier, minnes tilbake til barndommen, ungdomstiden og familielivet med egne barn. Det er godt for mamma å være den som husker historier, navn på steder og personer, og være den som kan fortelle om det som har skjedd. Det gjør hun når vi ser på bilder fra tidligere i livet.
Den største gevinsten er at vi kan kommunisere om de enkle, men så betydningsfulle hverdagshendelsene. Det er godt når helsetunet legger ut noen ord og et bilde om det som skjer i hverdagen til mamma. Det er fint å se at de koser seg med vafler i hagen, at hun har gode stunder med de ansatte eller at hun får hjelpe til på kjøkkenet.
Når mamma har vært med oss hjem og vi har gjort ting sammen med henne, legger vi inn tekst og bilder fra det. Hun er veldig glad i å kjøre bil, så vi er ofte på biltur, og da tar vi bilder fra turen. Bildene gjør at hun og de ansatte enklere snakke sammen om det vi som familie har gjort mens hun var hjemme.
Det er rett og slett godt å se de hverdagslige stundene som livet faktisk har flest av, enten du bor hjemme eller på et sykehjem.
