Dagbladet skriver om staten som søker flere spreke pensjonister som vil jobbe frivillig i eldreomsorgen. I artikkelen møter journalisten flere eldre. Både mennesker som driver med frivillig arbeid, og noen som ikke gjør det. De er enstemte om at frivillig arbeid er både bra og givende.
Men pensjonisttilværelsen handler i stor grad om frihet til å kunne takke både ja og nei. Uttalelsene i denne saken samsvarer godt med våre egne funn og erfaringer om at fleksibilitet er nøkkelen for mange. VilMer har fått gode tilbakemeldinger på vår modell som baserer seg nettopp på den frivilliges egen motivasjon. Disse understøttende tilbakemeldingene driver oss til å fortsette å tilpasse mulighetene for de frivillige.
“Jeg er glad i kultur, men savner av og til å dele opplevelsen,” forteller Lizzie Nilsen (68) til Dagbladet. Hun beskriver det som en vinn-vinn-situasjon å kunne dra sammen med noen som ønsker å være med. Dette er et typisk eksempel på hvordan frivillige kan bidra ut fra tid, lyst og interesser.
Forholdet vi har til dugnad og frivillighet har endret seg gjennom årene, men er fortsatt en sterk tradisjon i Norge. På nettsidene til Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor ser vi en oversikt over de tydeligste trendene for dagens frivillighet. Blant annet kommer det fram at færre og færre ønsker å binde seg til én organisasjon og at oppdragene er viktigere enn hvem man er tilknyttet. I tillegg ser vi at bruk av digitale plattformer har hatt en klar påvirkning og ført til en øking i antall nasjonale organisasjoner.
Vi ser at det er mange flere som ønsker å bidra med frivillighet, enn de som gjør det i dag. Noen er usikre på hvordan de kan bli frivillige, noen er usikre på hva de kan bidra med, noen tviler på om de har nok å tilby, mens noen venter bare på å bli spurt.
Vi ønsker å oppmuntre hele lokalsamfunnet til å bidra med meningsfulle oppgaver. Helt uten å måtte binde seg opp til faste tidspunkt og avtaler i lengre perioder. Det tror vi motiverer til et lystbetont og positivt forhold til å bidra. Ikke minst gir det enormt mye glede til både den frivillige og mottaker av frivilligheten.
I Dagbladet blir vi kjent med blant annet pensjonisten Raymond Jahrmann (80) som i flere år har bidratt på både sportsarrangement, sportsklubber og delt IT-kunnskaper på nettkafé for pensjonister. Dette gjør han fordi han personlig får så mye ut av å bidra med disse aktivitetene. Anne Kristine Edwardsen (68), som vi også møter i artikkelen, hjelper til to ganger i uka i en gjenbruksbutikk.
Selv har vi hundrevis av eksempler på folk som bidrar gjennom vilmer.no, fordi de kan dele interessen sin med andre når de selv har tid og lyst. For har du en interesse, har du mest sannsynlig noe til felles med noen andre som kan ha glede av å dele denne interessen. Enten det er baking, friluft, musikk, biler, sport, dyr, kunst... Det er nesten bare fantasien som setter grenser.
Artikkelen til Dagbladet diskuterer flere aspekter av frivilligheten. Både politiske mål, forskning, statistikker for dagens frivillighet blant eldre og uttalelser fra de eldre selv.
Dagbladet skriver om staten som søker flere spreke pensjonister som vil jobbe frivillig i eldreomsorgen. I artikkelen møter journalisten flere eldre. Både mennesker som driver med frivillig arbeid, og noen som ikke gjør det. De er enstemte om at frivillig arbeid er både bra og givende.
Men pensjonisttilværelsen handler i stor grad om frihet til å kunne takke både ja og nei. Uttalelsene i denne saken samsvarer godt med våre egne funn og erfaringer om at fleksibilitet er nøkkelen for mange. VilMer har fått gode tilbakemeldinger på vår modell som baserer seg nettopp på den frivilliges egen motivasjon. Disse understøttende tilbakemeldingene driver oss til å fortsette å tilpasse mulighetene for de frivillige.
“Jeg er glad i kultur, men savner av og til å dele opplevelsen,” forteller Lizzie Nilsen (68) til Dagbladet. Hun beskriver det som en vinn-vinn-situasjon å kunne dra sammen med noen som ønsker å være med. Dette er et typisk eksempel på hvordan frivillige kan bidra ut fra tid, lyst og interesser.
Forholdet vi har til dugnad og frivillighet har endret seg gjennom årene, men er fortsatt en sterk tradisjon i Norge. På nettsidene til Senter for forskning på sivilsamfunn og frivillig sektor ser vi en oversikt over de tydeligste trendene for dagens frivillighet. Blant annet kommer det fram at færre og færre ønsker å binde seg til én organisasjon og at oppdragene er viktigere enn hvem man er tilknyttet. I tillegg ser vi at bruk av digitale plattformer har hatt en klar påvirkning og ført til en øking i antall nasjonale organisasjoner.
Vi ser at det er mange flere som ønsker å bidra med frivillighet, enn de som gjør det i dag. Noen er usikre på hvordan de kan bli frivillige, noen er usikre på hva de kan bidra med, noen tviler på om de har nok å tilby, mens noen venter bare på å bli spurt.
Vi ønsker å oppmuntre hele lokalsamfunnet til å bidra med meningsfulle oppgaver. Helt uten å måtte binde seg opp til faste tidspunkt og avtaler i lengre perioder. Det tror vi motiverer til et lystbetont og positivt forhold til å bidra. Ikke minst gir det enormt mye glede til både den frivillige og mottaker av frivilligheten.
I Dagbladet blir vi kjent med blant annet pensjonisten Raymond Jahrmann (80) som i flere år har bidratt på både sportsarrangement, sportsklubber og delt IT-kunnskaper på nettkafé for pensjonister. Dette gjør han fordi han personlig får så mye ut av å bidra med disse aktivitetene. Anne Kristine Edwardsen (68), som vi også møter i artikkelen, hjelper til to ganger i uka i en gjenbruksbutikk.
Selv har vi hundrevis av eksempler på folk som bidrar gjennom vilmer.no, fordi de kan dele interessen sin med andre når de selv har tid og lyst. For har du en interesse, har du mest sannsynlig noe til felles med noen andre som kan ha glede av å dele denne interessen. Enten det er baking, friluft, musikk, biler, sport, dyr, kunst... Det er nesten bare fantasien som setter grenser.
Artikkelen til Dagbladet diskuterer flere aspekter av frivilligheten. Både politiske mål, forskning, statistikker for dagens frivillighet blant eldre og uttalelser fra de eldre selv.
