Vi har vel alle vært der at vi glemmer ting. Det føles gjerne både flaut og vanskelig. Om du har en kognitiv hjernesykdom som demens, er dette en del av hverdagen. Og hvis du selv ikke klarer å huske hva du har opplevd og liker, eller ikke klarer å formidle det, er det enormt viktig at de rundt deg kan hjelpe deg med dette.
Dagsentrene i Staffanstorp har tatt et stort steg i å hjelpe brukerne sine ved å implementere den digitale tjenesten fra VilMer, MinMemoria. Ved å dele livshistorier, bilder og informasjon digitalt, har personalet fått en dypere forståelse for brukernes interesser og vaner. Dette har gjort det mulig for de ansatte å skape flere meningsfylte aktiviteter og berikende samtaler med brukerne, samtidig som kommunikasjonen med pårørende har blitt enklere og hyppigere.
På dagsentrene Magnoliaträffen og Villa Magnolia i Staffanstorp har de tidligere samlet inn informasjon om brukerne på papirskjema. Skjemaet inneholdt mange spørsmål om livet til brukeren og hva som er viktig for dem. Denne informasjonen forteller mye om brukerens identitet, hvilke vaner de har og hva de foretrekker av blant annet mat, musikk, samtaletemaer og aktiviteter. Det er verdifull informasjon som deretter brukes for å gi best mulig omsorg.
Men å fylle inn livshistorien på papirskjema har sine utfordringer. Det kan ta lang tid, og noen ganger glemmer folk å levere det til avdelingen. Driftsleder Eva Elgan så mulighetene for å forbedre måten å jobbe på, ved å digitalisere livshistorien. Med VilMer kan pårørende legge inn litt og litt informasjon, etter hvert som det passer dem. De kan også invitere inn flere pårørende til å ta del i å digitalisere livshistorien. Før var det ofte bare én person som fylte ut skjema, for eksempel en ektefelle. Nå kan til og med venner, barn og barnebarn være involvert, noe som gjør livshistorien mye mer levende, og med flere utfyllende perspektiver.
Eva forteller at også kvaliteten på samtalene og aktivitetene har blitt bedre etter at de kom i gang med VilMer.
– I løpet av sommeren merket vi for eksempel at vikarene våre raskt ble bedre kjent med brukerne, da de lett kunne finne temaer å snakke med dem om. Det blir enklere å tilpasse aktivitetene når man har mer informasjon lett tilgjengelig, utdyper hun.
Ved å sende meldinger i løsningen og informere om hva de driver med ved dagsentrene, har de fått en ny måte å kommunisere på. Hanna Malm, som jobber som gruppeleder, forteller at de før sendte dagsaviser med informasjon til de pårørende.
– Avisene nådde egentlig ikke frem til de pårørende. De ble blant annet glemt i jakkelommer, og det ble vanskelig å nå alle. Prosessen med å lage disse var også mer komplisert, og det var stort sett generell informasjon som så ble skrevet ut, forklarer hun.
I løsningen kan de nå sende ut til flere personer på en gang, direkte med mobiltelefonen. De kan dele bilder av det de har gjort sammen i løpet av dagen, og det er mye lettere å sende personlige hilsninger. En kommentar de har hørt fra pårørende er: «Å, så mye dere gjør», legger Hanna til.
Pårørende kan også enkelt sende meldinger og bilder til dagsenteret, noe de opplever som veldig nyttig.
– Det synliggjør mye av det som gjøres, og flertallet har minst to pårørende som deler aktivt i gjesteboka, sier hun.
Hanna forteller også at det er spesielt gøy at brukere med familiemedlemmer i utlandet nå har mer kontakt med dem enn tidligere, fordi de nå er enklere å følge med i hverdagen til hverandre.
Etter bare seks måneder passerte Staffanstorp 1000 meldingsutvekslinger i løsningen.
– Det er et stort løft, sier Hanna stolt.
– Hvis du har en hjernesykdom som demens, er det vanskelig å fortelle hva som ble gjort i de daglige aktivitetene. Ved å informere pårørende med bilder og tekst, blir det lettere å gjenopplive minner og ha bedre samtaler hjemme, og hjelpe personen der også, forklarer hun.
– Mange pårørende liker og kommenterer også på meldingene, slik at vi som ansatte får bekreftet at informasjonen har nådd dem, noe som er veldig positivt. Personalet synes det er et godt og enkelt system å jobbe i, forteller Hanna fornøyd.
Avslutningsvis sier Hanna at hun håper denne nye metoden blir standard i eldreomsorgen, og at flere virksomheter benytter seg av muligheten.
At dokumentasjonen de lagrer digitalt kan følge brukeren til andre omsorgstjenester er også en stor gevinst for både brukeren selv, de pårørende og omsorgstjenesten.
– Den som benytter seg av et dagsenter får ofte også hjemmetjeneste, og så flytter de kanskje til et sykehjem når pleiebehovet blir for stort til å kunne bo hjemme. Å slippe å fylle ut det samme skjemaet 3-4 ganger ville vært en stor forbedring, mener hun.
Demens er et samlenavn for mange ulike sykdommer og skader som påvirker hjernen. Symptomer kan være problemer med å huske, ta avgjørelser, planlegging og orientering. Det kan også handle om praktiske problemer, manglende dømmekraft eller manglende initiativ.
Demens er ikke en del av normal aldring, men er mer vanlig i høy alder.
Å vite hvem personen er utover sykdommen og få det dokumentert i en livshistorie er helt avgjørende for å lykkes med personsentrert omsorg.
Vi har vel alle vært der at vi glemmer ting. Det føles gjerne både flaut og vanskelig. Om du har en kognitiv hjernesykdom som demens, er dette en del av hverdagen. Og hvis du selv ikke klarer å huske hva du har opplevd og liker, eller ikke klarer å formidle det, er det enormt viktig at de rundt deg kan hjelpe deg med dette.
Dagsentrene i Staffanstorp har tatt et stort steg i å hjelpe brukerne sine ved å implementere den digitale tjenesten fra VilMer, MinMemoria. Ved å dele livshistorier, bilder og informasjon digitalt, har personalet fått en dypere forståelse for brukernes interesser og vaner. Dette har gjort det mulig for de ansatte å skape flere meningsfylte aktiviteter og berikende samtaler med brukerne, samtidig som kommunikasjonen med pårørende har blitt enklere og hyppigere.
På dagsentrene Magnoliaträffen og Villa Magnolia i Staffanstorp har de tidligere samlet inn informasjon om brukerne på papirskjema. Skjemaet inneholdt mange spørsmål om livet til brukeren og hva som er viktig for dem. Denne informasjonen forteller mye om brukerens identitet, hvilke vaner de har og hva de foretrekker av blant annet mat, musikk, samtaletemaer og aktiviteter. Det er verdifull informasjon som deretter brukes for å gi best mulig omsorg.
Men å fylle inn livshistorien på papirskjema har sine utfordringer. Det kan ta lang tid, og noen ganger glemmer folk å levere det til avdelingen. Driftsleder Eva Elgan så mulighetene for å forbedre måten å jobbe på, ved å digitalisere livshistorien. Med VilMer kan pårørende legge inn litt og litt informasjon, etter hvert som det passer dem. De kan også invitere inn flere pårørende til å ta del i å digitalisere livshistorien. Før var det ofte bare én person som fylte ut skjema, for eksempel en ektefelle. Nå kan til og med venner, barn og barnebarn være involvert, noe som gjør livshistorien mye mer levende, og med flere utfyllende perspektiver.
Eva forteller at også kvaliteten på samtalene og aktivitetene har blitt bedre etter at de kom i gang med VilMer.
– I løpet av sommeren merket vi for eksempel at vikarene våre raskt ble bedre kjent med brukerne, da de lett kunne finne temaer å snakke med dem om. Det blir enklere å tilpasse aktivitetene når man har mer informasjon lett tilgjengelig, utdyper hun.
Ved å sende meldinger i løsningen og informere om hva de driver med ved dagsentrene, har de fått en ny måte å kommunisere på. Hanna Malm, som jobber som gruppeleder, forteller at de før sendte dagsaviser med informasjon til de pårørende.
– Avisene nådde egentlig ikke frem til de pårørende. De ble blant annet glemt i jakkelommer, og det ble vanskelig å nå alle. Prosessen med å lage disse var også mer komplisert, og det var stort sett generell informasjon som så ble skrevet ut, forklarer hun.
I løsningen kan de nå sende ut til flere personer på en gang, direkte med mobiltelefonen. De kan dele bilder av det de har gjort sammen i løpet av dagen, og det er mye lettere å sende personlige hilsninger. En kommentar de har hørt fra pårørende er: «Å, så mye dere gjør», legger Hanna til.
Pårørende kan også enkelt sende meldinger og bilder til dagsenteret, noe de opplever som veldig nyttig.
– Det synliggjør mye av det som gjøres, og flertallet har minst to pårørende som deler aktivt i gjesteboka, sier hun.
Hanna forteller også at det er spesielt gøy at brukere med familiemedlemmer i utlandet nå har mer kontakt med dem enn tidligere, fordi de nå er enklere å følge med i hverdagen til hverandre.
Etter bare seks måneder passerte Staffanstorp 1000 meldingsutvekslinger i løsningen.
– Det er et stort løft, sier Hanna stolt.
– Hvis du har en hjernesykdom som demens, er det vanskelig å fortelle hva som ble gjort i de daglige aktivitetene. Ved å informere pårørende med bilder og tekst, blir det lettere å gjenopplive minner og ha bedre samtaler hjemme, og hjelpe personen der også, forklarer hun.
– Mange pårørende liker og kommenterer også på meldingene, slik at vi som ansatte får bekreftet at informasjonen har nådd dem, noe som er veldig positivt. Personalet synes det er et godt og enkelt system å jobbe i, forteller Hanna fornøyd.
Avslutningsvis sier Hanna at hun håper denne nye metoden blir standard i eldreomsorgen, og at flere virksomheter benytter seg av muligheten.
At dokumentasjonen de lagrer digitalt kan følge brukeren til andre omsorgstjenester er også en stor gevinst for både brukeren selv, de pårørende og omsorgstjenesten.
– Den som benytter seg av et dagsenter får ofte også hjemmetjeneste, og så flytter de kanskje til et sykehjem når pleiebehovet blir for stort til å kunne bo hjemme. Å slippe å fylle ut det samme skjemaet 3-4 ganger ville vært en stor forbedring, mener hun.
Demens er et samlenavn for mange ulike sykdommer og skader som påvirker hjernen. Symptomer kan være problemer med å huske, ta avgjørelser, planlegging og orientering. Det kan også handle om praktiske problemer, manglende dømmekraft eller manglende initiativ.
Demens er ikke en del av normal aldring, men er mer vanlig i høy alder.
Å vite hvem personen er utover sykdommen og få det dokumentert i en livshistorie er helt avgjørende for å lykkes med personsentrert omsorg.
