VilMer er hjemme igjen etter vår første Arendalsuke. Etter å ha møtt mange engasjerte privatpersoner, organisasjoner og bedrifter, sitter vi igjen med en god dose inspirasjon og motivasjon.
Vi har stått på stand, deltatt i EHiNs diskusjon om utenforskap og sammen med Livsglede for eldre har vi arrangert paneldebatt om generasjonsmøter, medborgerskap og fremtidens eldreomsorg.
— Av 1800 arrangementer vil jeg tørre å påstå at dette er ukas viktigste. For nå skal vi diskutere og debattere fremtidens eldreomsorg, sa Marthe Dyrud, leder for salg og rådgivning i VilMer.
Sammen med Tone Bye, generalsekretær i Livsglede for eldre, åpnet hun paneldebatten og introduserte ordstyrer Sigbjørn Johnsen
— Jeg har en enorm takknemlighet for de som kom før meg og mulighetene jeg har fått. Mye av det vi skal snakke om i dag, handler om akkurat det. Om økonomi, sosial trygghet, klodens overlevelse og de lange linjene. Om å få av de som kom før oss, og gi videre til de som kommer etter. Litt spissformulert, så er den beste eldreomsorgen å gi barn og unge en trygg oppvekst, for det er de som til slutt skal ta vare på oss, sier Johnsen, som har dedikert mye tid til det han kaller for generasjonskontrakten.
Før paneldebatten presenterte Linda Fahle-Johansen, rådgiver frivillighet og generasjonsmøter i Livsglede for eldre, og Øystein Landgraff, daglig leder i VilMer, sine respektive virksomheter. Begge introduserte også hvordan Livsglede for eldre og VilMer jobber for å skape gode generasjonsmøter.
I panelet var Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet, Bente Lund Jacobsen, Eldreombud, Kåre Hagen, senterleder for Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, Ina R. Libak, tidligere AUF-leder, Arild Kristensen, leder for Norwegian Smart Care Cluster og Iselin Vistekleiven, prosjektleder for Smart velferdsregion Nord-Gudbrandsdal.
Kåre Hagen, senterleder for Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, poengterte at et bærekraftig samfunn med langvarig trygghet handler om å gi unge muligheter i arbeidslivet og motarbeide utenforskap.
— Det å se inn i fremtiden må være en utforsking av muligheter. Med en gang vi begynner å utforske muligheter, så begynner vi å etablere de gode koblingene, og så kan vi jobbe videre med dem. Enten det er koblingen mellom lokalsamfunn og eldreomsorgen, eller om det er eldreomsorg og teknologi. Det er da vi får det gode samfunnet, utdyper han.
Tidligere AUF-leder, Ina R. Libak, har under pandemien blitt småbarnsmor, og hun reflekterte rundt samfunnet hun ønsker datteren skal vokse opp i.
— Jeg håper vi får politikere som blant annet tør å finne andre ord enn “eldrebølge”. At vi ikke bruker ord som setter oss opp mot hverandre, men som jobber for et generasjonsvennlig samfunn. Jeg håper vi får politikere, frivillige og andre som viser en vei hvor vi faktisk får mer samhold og ikke mer splittelse. Jeg tror det er mulig, men det krever noen vanskelig valg, sier hun.
Flere temaer ble diskutert i panelet, blant annet personsentrert omsorg, teknologi og digitalisering, frivillighet i lokalsamfunnet, og forskjeller mellom bygd og by.
Eldreombud Bente Lund Jacobsen forklarte viktigheten av å bygge sykehjem, omsorgsboliger, butikk og barnehage sammen i sentrale strøk, i stedet for hver for seg.
— Vi må samle ressurser og utnytte synergier ved å ha flere ting samlet på ett sted, understreket hun.
Libak poengterte at hun savnet et generasjonstilbud som dette da hun var i barselgruppe.
Daglig leder i VilMer, Øystein Landgraff, var sammen med deltakere fra Friskus, No Isolation og Universitetet i Agder invitert til å snakke om hvordan innovasjon kan stoppe sosial ulikhet og ensomhet.
Landgraff fremhevet at VilMers løsninger hjelper folk flest med å sikre en god alderdom. Han refererte til blant annet Perspektivmeldingen når han poengterte at en god og innholdsrik alderdom i større og større grad blir et individuelt prosjekt. I følge Landgraff er dette en uheldig utvikling, fordi slett ikke alle har forutsetninger, kunnskap og ressurser til å planlegge og organisere alderdommen selv. VilMers løsninger kan spille en viktig rolle gjennom å gi lettere tilgang på et stort mangfold av gode fysiske og digitale aktiviteter.
Landgraff var også innom hvordan VilMers løsninger reduserer ensomhet gjennom å bidra til flere sosiale stunder for eldre i et spenn fra lesestunder og spaserturer til amcarturer og snekkerverksted til drillkorps og fotballkamper utenfor sykehjemmet. Han ble ivrig når han snakket om hvor gledelig det er å se gode aktiviteter med frivillige nå etter pandemien.
VilMers daglige leder fremhevet at VilMers løsninger også gjør det enklere for sårbare grupper å bidra positivt i samfunnet. Gjennom å koble ledige og ubenyttede ressurser med behov, engasjerer VilMer nye bidragsytere som verdsetter at VilMers løsning er fleksibel.
— Det er mulig å bidra litt når det passer ut fra tid, lyst og interesser. Slik kan sårbare grupper oppleve mestring, som kanskje også gjør veien kortere inn i, eller tilbake til, arbeidslivet, poengterer han.
Landgraff ble mer alvorlig når han påpekte at de mest ressurssterke selv vil kunne sikre seg dager som er fylt med aktiviteter som er tilpasset egen helsetilstand og preferanser. VilMer jobber med å forenkle, forbedre og digitalisere måten livshistoriekartlegging gjøres på i dag, og VilMer ønsker at flere skal kartlegge livshistorien i god tid før det melder seg omsorgsbehov. Dette arbeidet skal gjøre det enklere for blant annet kommuner å tilby «folk flest» aktiviteter og tjenester som er tilpasset hver persons behov og interesser.
VilMer er hjemme igjen etter vår første Arendalsuke. Etter å ha møtt mange engasjerte privatpersoner, organisasjoner og bedrifter, sitter vi igjen med en god dose inspirasjon og motivasjon.
Vi har stått på stand, deltatt i EHiNs diskusjon om utenforskap og sammen med Livsglede for eldre har vi arrangert paneldebatt om generasjonsmøter, medborgerskap og fremtidens eldreomsorg.
— Av 1800 arrangementer vil jeg tørre å påstå at dette er ukas viktigste. For nå skal vi diskutere og debattere fremtidens eldreomsorg, sa Marthe Dyrud, leder for salg og rådgivning i VilMer.
Sammen med Tone Bye, generalsekretær i Livsglede for eldre, åpnet hun paneldebatten og introduserte ordstyrer Sigbjørn Johnsen
— Jeg har en enorm takknemlighet for de som kom før meg og mulighetene jeg har fått. Mye av det vi skal snakke om i dag, handler om akkurat det. Om økonomi, sosial trygghet, klodens overlevelse og de lange linjene. Om å få av de som kom før oss, og gi videre til de som kommer etter. Litt spissformulert, så er den beste eldreomsorgen å gi barn og unge en trygg oppvekst, for det er de som til slutt skal ta vare på oss, sier Johnsen, som har dedikert mye tid til det han kaller for generasjonskontrakten.
Før paneldebatten presenterte Linda Fahle-Johansen, rådgiver frivillighet og generasjonsmøter i Livsglede for eldre, og Øystein Landgraff, daglig leder i VilMer, sine respektive virksomheter. Begge introduserte også hvordan Livsglede for eldre og VilMer jobber for å skape gode generasjonsmøter.
I panelet var Jan Davidsen, forbundsleder i Pensjonistforbundet, Bente Lund Jacobsen, Eldreombud, Kåre Hagen, senterleder for Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, Ina R. Libak, tidligere AUF-leder, Arild Kristensen, leder for Norwegian Smart Care Cluster og Iselin Vistekleiven, prosjektleder for Smart velferdsregion Nord-Gudbrandsdal.
Kåre Hagen, senterleder for Senter for velferds- og arbeidslivsforskning, poengterte at et bærekraftig samfunn med langvarig trygghet handler om å gi unge muligheter i arbeidslivet og motarbeide utenforskap.
— Det å se inn i fremtiden må være en utforsking av muligheter. Med en gang vi begynner å utforske muligheter, så begynner vi å etablere de gode koblingene, og så kan vi jobbe videre med dem. Enten det er koblingen mellom lokalsamfunn og eldreomsorgen, eller om det er eldreomsorg og teknologi. Det er da vi får det gode samfunnet, utdyper han.
Tidligere AUF-leder, Ina R. Libak, har under pandemien blitt småbarnsmor, og hun reflekterte rundt samfunnet hun ønsker datteren skal vokse opp i.
— Jeg håper vi får politikere som blant annet tør å finne andre ord enn “eldrebølge”. At vi ikke bruker ord som setter oss opp mot hverandre, men som jobber for et generasjonsvennlig samfunn. Jeg håper vi får politikere, frivillige og andre som viser en vei hvor vi faktisk får mer samhold og ikke mer splittelse. Jeg tror det er mulig, men det krever noen vanskelig valg, sier hun.
Flere temaer ble diskutert i panelet, blant annet personsentrert omsorg, teknologi og digitalisering, frivillighet i lokalsamfunnet, og forskjeller mellom bygd og by.
Eldreombud Bente Lund Jacobsen forklarte viktigheten av å bygge sykehjem, omsorgsboliger, butikk og barnehage sammen i sentrale strøk, i stedet for hver for seg.
— Vi må samle ressurser og utnytte synergier ved å ha flere ting samlet på ett sted, understreket hun.
Libak poengterte at hun savnet et generasjonstilbud som dette da hun var i barselgruppe.
Daglig leder i VilMer, Øystein Landgraff, var sammen med deltakere fra Friskus, No Isolation og Universitetet i Agder invitert til å snakke om hvordan innovasjon kan stoppe sosial ulikhet og ensomhet.
Landgraff fremhevet at VilMers løsninger hjelper folk flest med å sikre en god alderdom. Han refererte til blant annet Perspektivmeldingen når han poengterte at en god og innholdsrik alderdom i større og større grad blir et individuelt prosjekt. I følge Landgraff er dette en uheldig utvikling, fordi slett ikke alle har forutsetninger, kunnskap og ressurser til å planlegge og organisere alderdommen selv. VilMers løsninger kan spille en viktig rolle gjennom å gi lettere tilgang på et stort mangfold av gode fysiske og digitale aktiviteter.
Landgraff var også innom hvordan VilMers løsninger reduserer ensomhet gjennom å bidra til flere sosiale stunder for eldre i et spenn fra lesestunder og spaserturer til amcarturer og snekkerverksted til drillkorps og fotballkamper utenfor sykehjemmet. Han ble ivrig når han snakket om hvor gledelig det er å se gode aktiviteter med frivillige nå etter pandemien.
VilMers daglige leder fremhevet at VilMers løsninger også gjør det enklere for sårbare grupper å bidra positivt i samfunnet. Gjennom å koble ledige og ubenyttede ressurser med behov, engasjerer VilMer nye bidragsytere som verdsetter at VilMers løsning er fleksibel.
— Det er mulig å bidra litt når det passer ut fra tid, lyst og interesser. Slik kan sårbare grupper oppleve mestring, som kanskje også gjør veien kortere inn i, eller tilbake til, arbeidslivet, poengterer han.
Landgraff ble mer alvorlig når han påpekte at de mest ressurssterke selv vil kunne sikre seg dager som er fylt med aktiviteter som er tilpasset egen helsetilstand og preferanser. VilMer jobber med å forenkle, forbedre og digitalisere måten livshistoriekartlegging gjøres på i dag, og VilMer ønsker at flere skal kartlegge livshistorien i god tid før det melder seg omsorgsbehov. Dette arbeidet skal gjøre det enklere for blant annet kommuner å tilby «folk flest» aktiviteter og tjenester som er tilpasset hver persons behov og interesser.
