Spørsmålet går igjen i flere av sakene fra september: Hvordan kan vi bruke ressursene bedre og samtidig ta vare på det som gjør hverdagen god for den enkelte? For VilMer handler det blant annet om å se aktivitet, bolig, samarbeid med pårørende og teknologi i sammenheng. Løsningene må fungere både for dem som trenger støtte, og for dem som skal få hverdagen til å gå rundt.
Husbanken lyste 18. september ut et nytt kunnskapsoppdrag om bokvalitet og organisering av boformer med heldøgnstjenester. Utgangspunktet er tydelig: Kommunenes personellmangel og økonomiske utfordringer må håndteres uten at det går på bekostning av beboernes behov og rettigheter. Oppdraget skal gi ny kunnskap om hva som skaper bokvalitet, og bidra til mer ensartede anbefalinger fra Husbanken.
Samtidig oppdaterte Helsedirektoratet 22. september statusen for Bo trygt hjemme-reformen. Her kobles tiltak i Eldreboligprogrammet til blant annet sosiale boformer, velferdsteknologi, støtte til pårørende og 70 millioner kroner til aktivitetstilbud for og av eldre. Direktoratet peker også på at samarbeidet mellom sektorer og forvaltningsnivåer fortsatt kan bli bedre.
Dette er foreløpig kunnskapsinnhenting og oppfølging av en reform, ikke en ferdig ny omsorgsmodell. Likevel er retningen viktig for VilMer: Bokvalitet handler ikke bare om rom og bygg, men også om muligheten til aktivitet, sosial kontakt, forutsigbarhet og en hverdag tilpasset den enkelte.
Alzheimer’s Disease International publiserte 21. september World Alzheimer Report 2026. Rapporten beskriver en ny fase for kliniske studier på demens, men løfter også utfordringer knyttet til rekruttering, etikk, tilgjengelighet og manglende global representasjon. Et hovedpoeng er at studiene må bli mer inkluderende og forståelige for deltakere og familier.
Et eksempel på utviklingen er fase III-studien PrevenTRON, som åpnet sitt første europeiske rekrutteringssted i Storbritannia 5. september. Rundt 1 600 symptomfrie personer mellom 55 og 80 år med høy risiko skal delta internasjonalt. Studien undersøker om det eksperimentelle legemiddelet trontinemab kan forsinke eller forebygge Alzheimers før hukommelsesproblemene begynner. Blodprøver brukes som en del av utvelgelsen.
Dette er forskning, ikke en dokumentert behandling, og resultatene ligger flere år frem i tid. For VilMer er en viktig refleksjon at tidligere diagnostikk og mulig behandling også vil kreve god støtte rundt den enkelte: forståelig informasjon, dialog med pårørende og muligheter for aktivitet som bidrar til å bevare funksjon, identitet og tilhørighet.
Verdens helseorganisasjon publiserte 18. september en ny global oversikt over helsepersonell. WHO anslår at nesten én av fire leger globalt er over 55 år og vil gå av med pensjon i løpet av det neste tiåret. I høyinntektsland gjelder det nesten én av tre. Samtidig kan verden mangle 11,1 millioner helse- og omsorgsarbeidere i 2030.
Det gir et dobbelt press: Flere eldre trenger støtte, mens en betydelig del av arbeidsstyrken selv nærmer seg pensjonsalderen. Rekruttering og kompetanse blir avgjørende, men tallene viser også hvorfor vi må se på hvordan tjenestene organiseres.
For VilMer styrker dette behovet for god oppgavedeling. Planlegging, koordinering, aktiviteter og enkel dokumentasjon bør ikke legge beslag på mer av helsepersonellets tid enn nødvendig. Teknologi, aktivitetsverter, frivillige gjennom VilMer og samarbeid med pårørende kan bidra når roller, ansvar og kvalitet er tydelige. Pårørende må samtidig få støtte, ikke bli en erstatning for manglende bemanning.
Det australske helseteknologiselskapet Heidi hentet i september 100 millioner dollar i ny kapital og ble verdsatt til 900 millioner dollar, ifølge The Times. Selskapet lager KI-verktøy som transkriberer samtaler og utarbeider klinisk dokumentasjon.
Investeringen kommer etter at Heidi ble valgt som leverandør til en stor regional anskaffelse i det britiske helsevesenet. Selskapets kunngjøring beskriver en ordning som kan omfatte opptil 70 000 klinikere, 15 sykehus- og nærhelseforetak og 1 239 fastlegepraksiser i Midlands. Påstander om effekt kommer i stor grad fra selskapet og miljøene som har prøvd løsningen, og bør vurderes i lys av det.
Utviklingen viser at KI i helsetjenesten er på vei fra mindre forsøk til løsninger som kan tas i bruk i større skala. For VilMer er spørsmålet om teknologien faktisk kan gi mindre administrasjon, bedre oversikt og mer tid til mennesker. Ved bruk overfor eldre og personer med kognitiv svikt er samtykke, datasikkerhet, forståelighet og menneskelig kontroll særlig viktig.
En analyse fra JLL viser hvor raskt markedet for seniorboliger vokser i India. Landet har rundt 166 millioner mennesker over 60 år, og tallet ventes å mer enn dobles innen 2050. Det organiserte markedet besto av om lag 25 050 boliger i juni 2026, men dekker fortsatt bare en liten del av det anslåtte behovet. I et scenario med aktiv politikk kan markedet nå rundt 74 000 boliger innen 2030.
Rapporten peker samtidig på en svakhet: Markedet er fortsatt bedre til å selge boliger enn til å levere omsorg. Mangel på kvalifisert personell, høye kostnader og få tilbud med mer omfattende støtte gjør at vekst i antall boliger ikke automatisk gir gode tjenester.
India er svært forskjellig fra Norge, men analysen løfter et spørsmål som også er relevant her: Hva skal til for at en bolig blir et godt sted å bli eldre? Hjem, fellesskap, forebygging, aktivitet og støtte må ses i sammenheng. For VilMer er læringen at innholdet i hverdagen kan være like viktig som selve bygget – og at dette innholdet må organiseres og tilpasses.
Australias finansdepartement la 21. september frem Intergenerational Report 2026, med framskrivninger til 2065–66. Rapporten plasserer aldring og omsorgsøkonomien blant de store endringene som vil forme landet, sammen med blant annet teknologi, energiomstilling og utviklingen i arbeidslivet.
Det interessante er at aldring ikke behandles som en isolert utgiftspost. Den kobles til arbeidsmarked, produktivitet, teknologi, migrasjon, bolig og forholdet mellom generasjonene.
For VilMer er dette et nyttig perspektiv: Bærekraften i eldreomsorgen avgjøres ikke bare av kommunale budsjetter. Den avhenger også av om flere kan bevare funksjon, delta sosialt og bo godt, om pårørende får støtte, og om teknologi faktisk gjør arbeidet enklere. Australia er langt unna, men mange av spørsmålene er relevante også i Norge.
Septembernyhetene peker ikke mot én enkelt løsning. De viser at bolig, demensforskning, arbeidskraft, teknologi, aktivitet og støtte til pårørende må ses i sammenheng.
For VilMer betyr det at aktivitet og tilpasning til den enkelte blir stadig viktigere når ressursene er knappe. Da må løsningene fungere i den daglige driften og gi verdi for dem som bruker dem. Målet er enkelt å forstå: flere gode øyeblikk, bedre støtte rundt den enkelte og mer tid til det som krever mennesker.
Spørsmålet går igjen i flere av sakene fra september: Hvordan kan vi bruke ressursene bedre og samtidig ta vare på det som gjør hverdagen god for den enkelte? For VilMer handler det blant annet om å se aktivitet, bolig, samarbeid med pårørende og teknologi i sammenheng. Løsningene må fungere både for dem som trenger støtte, og for dem som skal få hverdagen til å gå rundt.
Husbanken lyste 18. september ut et nytt kunnskapsoppdrag om bokvalitet og organisering av boformer med heldøgnstjenester. Utgangspunktet er tydelig: Kommunenes personellmangel og økonomiske utfordringer må håndteres uten at det går på bekostning av beboernes behov og rettigheter. Oppdraget skal gi ny kunnskap om hva som skaper bokvalitet, og bidra til mer ensartede anbefalinger fra Husbanken.
Samtidig oppdaterte Helsedirektoratet 22. september statusen for Bo trygt hjemme-reformen. Her kobles tiltak i Eldreboligprogrammet til blant annet sosiale boformer, velferdsteknologi, støtte til pårørende og 70 millioner kroner til aktivitetstilbud for og av eldre. Direktoratet peker også på at samarbeidet mellom sektorer og forvaltningsnivåer fortsatt kan bli bedre.
Dette er foreløpig kunnskapsinnhenting og oppfølging av en reform, ikke en ferdig ny omsorgsmodell. Likevel er retningen viktig for VilMer: Bokvalitet handler ikke bare om rom og bygg, men også om muligheten til aktivitet, sosial kontakt, forutsigbarhet og en hverdag tilpasset den enkelte.
Alzheimer’s Disease International publiserte 21. september World Alzheimer Report 2026. Rapporten beskriver en ny fase for kliniske studier på demens, men løfter også utfordringer knyttet til rekruttering, etikk, tilgjengelighet og manglende global representasjon. Et hovedpoeng er at studiene må bli mer inkluderende og forståelige for deltakere og familier.
Et eksempel på utviklingen er fase III-studien PrevenTRON, som åpnet sitt første europeiske rekrutteringssted i Storbritannia 5. september. Rundt 1 600 symptomfrie personer mellom 55 og 80 år med høy risiko skal delta internasjonalt. Studien undersøker om det eksperimentelle legemiddelet trontinemab kan forsinke eller forebygge Alzheimers før hukommelsesproblemene begynner. Blodprøver brukes som en del av utvelgelsen.
Dette er forskning, ikke en dokumentert behandling, og resultatene ligger flere år frem i tid. For VilMer er en viktig refleksjon at tidligere diagnostikk og mulig behandling også vil kreve god støtte rundt den enkelte: forståelig informasjon, dialog med pårørende og muligheter for aktivitet som bidrar til å bevare funksjon, identitet og tilhørighet.
Verdens helseorganisasjon publiserte 18. september en ny global oversikt over helsepersonell. WHO anslår at nesten én av fire leger globalt er over 55 år og vil gå av med pensjon i løpet av det neste tiåret. I høyinntektsland gjelder det nesten én av tre. Samtidig kan verden mangle 11,1 millioner helse- og omsorgsarbeidere i 2030.
Det gir et dobbelt press: Flere eldre trenger støtte, mens en betydelig del av arbeidsstyrken selv nærmer seg pensjonsalderen. Rekruttering og kompetanse blir avgjørende, men tallene viser også hvorfor vi må se på hvordan tjenestene organiseres.
For VilMer styrker dette behovet for god oppgavedeling. Planlegging, koordinering, aktiviteter og enkel dokumentasjon bør ikke legge beslag på mer av helsepersonellets tid enn nødvendig. Teknologi, aktivitetsverter, frivillige gjennom VilMer og samarbeid med pårørende kan bidra når roller, ansvar og kvalitet er tydelige. Pårørende må samtidig få støtte, ikke bli en erstatning for manglende bemanning.
Det australske helseteknologiselskapet Heidi hentet i september 100 millioner dollar i ny kapital og ble verdsatt til 900 millioner dollar, ifølge The Times. Selskapet lager KI-verktøy som transkriberer samtaler og utarbeider klinisk dokumentasjon.
Investeringen kommer etter at Heidi ble valgt som leverandør til en stor regional anskaffelse i det britiske helsevesenet. Selskapets kunngjøring beskriver en ordning som kan omfatte opptil 70 000 klinikere, 15 sykehus- og nærhelseforetak og 1 239 fastlegepraksiser i Midlands. Påstander om effekt kommer i stor grad fra selskapet og miljøene som har prøvd løsningen, og bør vurderes i lys av det.
Utviklingen viser at KI i helsetjenesten er på vei fra mindre forsøk til løsninger som kan tas i bruk i større skala. For VilMer er spørsmålet om teknologien faktisk kan gi mindre administrasjon, bedre oversikt og mer tid til mennesker. Ved bruk overfor eldre og personer med kognitiv svikt er samtykke, datasikkerhet, forståelighet og menneskelig kontroll særlig viktig.
En analyse fra JLL viser hvor raskt markedet for seniorboliger vokser i India. Landet har rundt 166 millioner mennesker over 60 år, og tallet ventes å mer enn dobles innen 2050. Det organiserte markedet besto av om lag 25 050 boliger i juni 2026, men dekker fortsatt bare en liten del av det anslåtte behovet. I et scenario med aktiv politikk kan markedet nå rundt 74 000 boliger innen 2030.
Rapporten peker samtidig på en svakhet: Markedet er fortsatt bedre til å selge boliger enn til å levere omsorg. Mangel på kvalifisert personell, høye kostnader og få tilbud med mer omfattende støtte gjør at vekst i antall boliger ikke automatisk gir gode tjenester.
India er svært forskjellig fra Norge, men analysen løfter et spørsmål som også er relevant her: Hva skal til for at en bolig blir et godt sted å bli eldre? Hjem, fellesskap, forebygging, aktivitet og støtte må ses i sammenheng. For VilMer er læringen at innholdet i hverdagen kan være like viktig som selve bygget – og at dette innholdet må organiseres og tilpasses.
Australias finansdepartement la 21. september frem Intergenerational Report 2026, med framskrivninger til 2065–66. Rapporten plasserer aldring og omsorgsøkonomien blant de store endringene som vil forme landet, sammen med blant annet teknologi, energiomstilling og utviklingen i arbeidslivet.
Det interessante er at aldring ikke behandles som en isolert utgiftspost. Den kobles til arbeidsmarked, produktivitet, teknologi, migrasjon, bolig og forholdet mellom generasjonene.
For VilMer er dette et nyttig perspektiv: Bærekraften i eldreomsorgen avgjøres ikke bare av kommunale budsjetter. Den avhenger også av om flere kan bevare funksjon, delta sosialt og bo godt, om pårørende får støtte, og om teknologi faktisk gjør arbeidet enklere. Australia er langt unna, men mange av spørsmålene er relevante også i Norge.
Septembernyhetene peker ikke mot én enkelt løsning. De viser at bolig, demensforskning, arbeidskraft, teknologi, aktivitet og støtte til pårørende må ses i sammenheng.
For VilMer betyr det at aktivitet og tilpasning til den enkelte blir stadig viktigere når ressursene er knappe. Da må løsningene fungere i den daglige driften og gi verdi for dem som bruker dem. Målet er enkelt å forstå: flere gode øyeblikk, bedre støtte rundt den enkelte og mer tid til det som krever mennesker.
VilMer Hverdagsvenn er en aktivitetstjeneste som sikrer en mer aktiv og sosial hverdag for eldre som har behov for litt ekstra støtte eller samvær. En hverdagsvenn forplikter seg til å besøke en eldre person på faste tidspunkter én eller flere ganger hver uke. De bidrar med helsefremmende og forebyggende aktivitet, både fysisk og sosialt. Tilbudet gjelder i hele Norge.
