“Hva skal til for at demensrammede får være en likeverdig del av fellesskapet og bekreftet som fullverdige mennesker?”, spør sykepleier og forfatter Marianne Nymo i dette debattinnlegget. 10 000 nordmenn får hvert år en demensdiagnose. Det betyr at de fleste vil få et nært møte med diagnosen, enten de får det selv eller opplever den som pårørende.
Å få en demensdiagnose kan være skremmende, både for den det gjelder og menneskene rundt. Estimert har 100.000 nordmenn en form for demens, men dette tallet forventes å øke kraftig de neste årene. Bli kjent med Demensplan 2025 og hvordan regjeringen planlegger å jobbe for at mennesker med demens skal bli møtt med forståelse, respekt og et tjenestetilbud som bidrar til trygghet og forutsigbarhet.
En demensdiagnose kan svekke fysiske og kognitive ferdigheter som gjør det vanskeligere å utføre daglige aktiviteter. Artikkelen gir tips og råd til aktiviteter som kan bidra til å øke livskvaliteten, og hvordan pårørende kan bidra positivt til gjennomføringen av disse.
Les mer på Din Framtidsfullmakt
Siden 2019 har norske kommuner arbeidet for å realisere målene i Leve hele livet-reformen. Innsatsområdene inkluderer et aldersvennlig Norge, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng i tjenesten. Nå har OsloMet, på oppdrag fra Helsedirektoratet, lansert en NIBR-rapport som beskriver hvordan kommunene forstår, vurderer og arbeider med Leve hele livet-reformen.
Det blir stadig flere og friskere eldre personer i Norge. Engasjerte pensjonister er derfor en viktig ressurs i samfunnet. De må få anerkjennelse og oppleve personlige positive effekter av å bidra.
— Vi ser en tendens til at eldre er mer motiverte for å delta som frivillige dersom deltakelsen er fleksibel og kortsiktig, sier Thomas Hansen fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA.
Ferske tall i den nye rapporten NyAnalyse viser at norske pensjonister bidrar med frivillig innsats som årlig er verdt 29 milliarder. Med riktig innsats kan verdien være doblet i 2035.
– Pensjonistene er en fantastisk verdifull ressurs i frivilligheten rundt omkring i hele landet. Deres innsats er et sentralt bidrag for å skape møteplasser, inkludering og deltakelse i små og store lokalsamfunn. Det fine med frivilligheten er at den gir noe både til de som utfører den, de som oppsøker frivillige tilbud, og ikke minst til storsamfunnet, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.
I flere år har det blitt rapportert at velferdsteknologi er en viktig del av et velfungerende helsevesen. Men det er uklart hvem som har ansvaret for å øke kompetansen hos de ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Dette gjør det vanskelig for helsepersonell å ta i bruk verktøyene som skal øke kvaliteten på omsorgen de skal gi.
— Vi er gode på å utvikle nye løsninger innen e-helse. Nå må vi utdanne helsepersonell som kan bruke løsningene. Vi behøver et system for kompetanseheving blant ansatte, skriver kronikkforfatterne.
“Hva skal til for at demensrammede får være en likeverdig del av fellesskapet og bekreftet som fullverdige mennesker?”, spør sykepleier og forfatter Marianne Nymo i dette debattinnlegget. 10 000 nordmenn får hvert år en demensdiagnose. Det betyr at de fleste vil få et nært møte med diagnosen, enten de får det selv eller opplever den som pårørende.
Å få en demensdiagnose kan være skremmende, både for den det gjelder og menneskene rundt. Estimert har 100.000 nordmenn en form for demens, men dette tallet forventes å øke kraftig de neste årene. Bli kjent med Demensplan 2025 og hvordan regjeringen planlegger å jobbe for at mennesker med demens skal bli møtt med forståelse, respekt og et tjenestetilbud som bidrar til trygghet og forutsigbarhet.
En demensdiagnose kan svekke fysiske og kognitive ferdigheter som gjør det vanskeligere å utføre daglige aktiviteter. Artikkelen gir tips og råd til aktiviteter som kan bidra til å øke livskvaliteten, og hvordan pårørende kan bidra positivt til gjennomføringen av disse.
Les mer på Din Framtidsfullmakt
Siden 2019 har norske kommuner arbeidet for å realisere målene i Leve hele livet-reformen. Innsatsområdene inkluderer et aldersvennlig Norge, aktivitet og fellesskap, mat og måltider, helsehjelp og sammenheng i tjenesten. Nå har OsloMet, på oppdrag fra Helsedirektoratet, lansert en NIBR-rapport som beskriver hvordan kommunene forstår, vurderer og arbeider med Leve hele livet-reformen.
Det blir stadig flere og friskere eldre personer i Norge. Engasjerte pensjonister er derfor en viktig ressurs i samfunnet. De må få anerkjennelse og oppleve personlige positive effekter av å bidra.
— Vi ser en tendens til at eldre er mer motiverte for å delta som frivillige dersom deltakelsen er fleksibel og kortsiktig, sier Thomas Hansen fra Velferdsforskningsinstituttet NOVA.
Ferske tall i den nye rapporten NyAnalyse viser at norske pensjonister bidrar med frivillig innsats som årlig er verdt 29 milliarder. Med riktig innsats kan verdien være doblet i 2035.
– Pensjonistene er en fantastisk verdifull ressurs i frivilligheten rundt omkring i hele landet. Deres innsats er et sentralt bidrag for å skape møteplasser, inkludering og deltakelse i små og store lokalsamfunn. Det fine med frivilligheten er at den gir noe både til de som utfører den, de som oppsøker frivillige tilbud, og ikke minst til storsamfunnet, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen.
I flere år har det blitt rapportert at velferdsteknologi er en viktig del av et velfungerende helsevesen. Men det er uklart hvem som har ansvaret for å øke kompetansen hos de ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Dette gjør det vanskelig for helsepersonell å ta i bruk verktøyene som skal øke kvaliteten på omsorgen de skal gi.
— Vi er gode på å utvikle nye løsninger innen e-helse. Nå må vi utdanne helsepersonell som kan bruke løsningene. Vi behøver et system for kompetanseheving blant ansatte, skriver kronikkforfatterne.
