Aktivitet, sosial deltakelse, personsentrering, pårørendesamarbeid og ny teknologi blir stadig viktigere – både for den enkelte eldre og for bærekraften i tjenestene.
WHO anslår at opptil 45 prosent av risikoen kan knyttes til påvirkbare faktorer som fysisk inaktivitet, sosial isolasjon, tobakk, alkohol, luftforurensning, høyt blodtrykk og diabetes.
Retningslinjene anbefaler blant annet fysisk aktivitet, kognitiv trening, sosial deltakelse og stimulering for personer med normal kognisjon eller mild kognitiv svikt.
Dette er viktig for VilMer fordi aktivitet dermed ikke bare handler om trivsel etter at et omsorgsbehov har oppstått. Tilrettelagte fysiske, sosiale og kognitive aktiviteter kan også inngå i et bredere forebyggende arbeid – både i seniorboliger, institusjoner og tjenester for hjemmeboende.
En oppsummering publisert 16. juli viser blant annet at svenske fastleger, ved hjelp av en blodprøve, kunne diagnostisere Alzheimers sykdom med 93 prosent treffsikkerhet – nesten på nivå med spesialister. Uten prøveresultatet var treffsikkerheten 65 prosent.
Det ble også presentert resultater fra et strukturert livsstilsprogram med veiledning og oppfølging i elleve latinamerikanske land. Programmet forbedret kognitive ferdigheter hos eldre med forhøyet risiko for kognitiv svikt.
Enklere diagnostikk kan føre til at flere får vite om sykdommen tidligere. Da øker også behovet for gode, ikke-medisinske tilbud: støtte til pårørende, tilpassede aktiviteter, livshistoriearbeid og hjelp til å opprettholde sosial deltakelse og hverdagsfunksjon. Her blir koblingen mellom diagnostikk og personsentrert oppfølging stadig viktigere.
Helsedirektoratet: Regjeringen varslet opprinnelig at Demensplan 2030 skulle legges frem våren 2026. På Helsedirektoratets oppdaterte side om Bo trygt hjemme-reformen heter det nå at planen forventes etter sommeren.
To av tre bor hjemme eller i en tilrettelagt bolig, og over 40 prosent av personer over 70 år som mottar hjemmetjenester, har demens.
Tallene understreker at fremtidens demensomsorg ikke kan utvikles med utgangspunkt i sykehjem alene. Aktivitet, pårørendesamarbeid, digitale tilbud og hjelp til å opprettholde en meningsfull hverdag må i større grad kunne leveres der den eldre bor.
Pårørendealliansen oppsummerte i slutten av juli situasjonen for norske pårørende.
Pårørende utfører anslagsvis 136 000 ulønnede årsverk, mot rundt 142 000 årsverk i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Mer enn 800 000 mennesker utfører pårørendearbeid hver dag, og belastningen rammer ofte både helse, livskvalitet og deltakelse i arbeidslivet.
Pårørende må derfor behandles som samarbeidspartnere – uten at de samtidig blir et uformelt bemanningsbyrå. For VilMer aktualiserer dette løsninger som gjør det enklere å dele informasjon, medvirke i aktivitetsplanleggingen og følge den eldres hverdag. Målet bør være nærhet og trygghet, men også at pårørende får støtte og reell avlastning.
Virksomhetene får et tydeligere ansvar for selv å gjennomgå hendelser, involvere brukere og pårørende og dokumentere forbedringsarbeidet.
Samtidig har Aftenpostens omtale av kritikken mot Uranienborghjemmet illustrert hvor krevende diskusjonen om kvalitet, bemanning og privat drift kan bli.
Driveren avviser at driften er uforsvarlig, og Sykehjemsetaten har konkludert med at den er forsvarlig. Flere pårørende og beboere opplever likevel at tilbudet er svekket.
Saken viser at formell forsvarlighet og opplevd livskvalitet ikke alltid er det samme. Eldreomsorgen trenger derfor bedre dokumentasjon av det som skjer mellom de grunnleggende pleieoppgavene: aktivitet, sosial kontakt, individuell oppfølging og dialog med pårørende.
Antallet mennesker i EU som trenger langvarig støtte, ventes å øke fra 36 millioner til 48 millioner innen 2070, mens andelen over 80 år kan dobles.
Dette handler ikke bare om flere sykehjemsplasser. Europa trenger nye kombinasjoner av bolig, forebygging, teknologi, lokalsamfunn og profesjonelle tjenester. For VilMer er utviklingen særlig relevant fordi de samme løsningene må kunne fungere på tvers av land – samtidig som aktiviteter, språk og personsentrering må tilpasses lokale forhold.
Rapporten peker på potensialet for å redusere administrative oppgaver, støtte helsepersonell og gjøre det mulig for eldre å bo hjemme lenger. Samtidig advares det mot svindel, feilaktige helseråd, personvernproblemer og overdreven avhengighet av digitale samtalepartnere.
Det er et viktig korrektiv for hele velferdsteknologifeltet. AI kan gjøre aktivitetsplanlegging, matching, personalisering, dokumentasjon og pårørendedialog mer effektiv. Men teknologien bør brukes til å frigjøre tid og skape flere menneskelige møter – ikke som en billig erstatning for dem.
Plattformen skal utvikle både eier- og utleieboliger i seks storbyer, med vekt på selvstendighet, helse, aktivitet og fellesskap.
India er et annet marked enn Norge og Sverige, men utviklingen illustrerer en global trend: Seniorboliger blir gradvis en egen tjeneste- og investeringskategori. Konkurransen vil i økende grad stå om mer enn selve leiligheten. Bomiljøene må også levere sosialt fellesskap, relevante aktiviteter, trygghet og støtte til kontakten med familie og nærmiljø.
Juli-nyhetene viser at forebygging, demensomsorg, seniorboliger, pårørendestøtte og teknologi ikke lenger kan behandles som separate områder.
Den viktigste utviklingen er kanskje overgangen fra enkeltstående tiltak til mer sammenhengende støtte gjennom hele hverdagen. For VilMer betyr det en mulighet – og et ansvar – til å dokumentere hvordan aktivitet, personsentrering, pårørendesamarbeid og teknologi faktisk kan skape bedre liv for eldre og samtidig gjøre tjenestene mer bærekraftige.
Aktivitet, sosial deltakelse, personsentrering, pårørendesamarbeid og ny teknologi blir stadig viktigere – både for den enkelte eldre og for bærekraften i tjenestene.
WHO anslår at opptil 45 prosent av risikoen kan knyttes til påvirkbare faktorer som fysisk inaktivitet, sosial isolasjon, tobakk, alkohol, luftforurensning, høyt blodtrykk og diabetes.
Retningslinjene anbefaler blant annet fysisk aktivitet, kognitiv trening, sosial deltakelse og stimulering for personer med normal kognisjon eller mild kognitiv svikt.
Dette er viktig for VilMer fordi aktivitet dermed ikke bare handler om trivsel etter at et omsorgsbehov har oppstått. Tilrettelagte fysiske, sosiale og kognitive aktiviteter kan også inngå i et bredere forebyggende arbeid – både i seniorboliger, institusjoner og tjenester for hjemmeboende.
En oppsummering publisert 16. juli viser blant annet at svenske fastleger, ved hjelp av en blodprøve, kunne diagnostisere Alzheimers sykdom med 93 prosent treffsikkerhet – nesten på nivå med spesialister. Uten prøveresultatet var treffsikkerheten 65 prosent.
Det ble også presentert resultater fra et strukturert livsstilsprogram med veiledning og oppfølging i elleve latinamerikanske land. Programmet forbedret kognitive ferdigheter hos eldre med forhøyet risiko for kognitiv svikt.
Enklere diagnostikk kan føre til at flere får vite om sykdommen tidligere. Da øker også behovet for gode, ikke-medisinske tilbud: støtte til pårørende, tilpassede aktiviteter, livshistoriearbeid og hjelp til å opprettholde sosial deltakelse og hverdagsfunksjon. Her blir koblingen mellom diagnostikk og personsentrert oppfølging stadig viktigere.
Helsedirektoratet: Regjeringen varslet opprinnelig at Demensplan 2030 skulle legges frem våren 2026. På Helsedirektoratets oppdaterte side om Bo trygt hjemme-reformen heter det nå at planen forventes etter sommeren.
To av tre bor hjemme eller i en tilrettelagt bolig, og over 40 prosent av personer over 70 år som mottar hjemmetjenester, har demens.
Tallene understreker at fremtidens demensomsorg ikke kan utvikles med utgangspunkt i sykehjem alene. Aktivitet, pårørendesamarbeid, digitale tilbud og hjelp til å opprettholde en meningsfull hverdag må i større grad kunne leveres der den eldre bor.
Pårørendealliansen oppsummerte i slutten av juli situasjonen for norske pårørende.
Pårørende utfører anslagsvis 136 000 ulønnede årsverk, mot rundt 142 000 årsverk i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. Mer enn 800 000 mennesker utfører pårørendearbeid hver dag, og belastningen rammer ofte både helse, livskvalitet og deltakelse i arbeidslivet.
Pårørende må derfor behandles som samarbeidspartnere – uten at de samtidig blir et uformelt bemanningsbyrå. For VilMer aktualiserer dette løsninger som gjør det enklere å dele informasjon, medvirke i aktivitetsplanleggingen og følge den eldres hverdag. Målet bør være nærhet og trygghet, men også at pårørende får støtte og reell avlastning.
Virksomhetene får et tydeligere ansvar for selv å gjennomgå hendelser, involvere brukere og pårørende og dokumentere forbedringsarbeidet.
Samtidig har Aftenpostens omtale av kritikken mot Uranienborghjemmet illustrert hvor krevende diskusjonen om kvalitet, bemanning og privat drift kan bli.
Driveren avviser at driften er uforsvarlig, og Sykehjemsetaten har konkludert med at den er forsvarlig. Flere pårørende og beboere opplever likevel at tilbudet er svekket.
Saken viser at formell forsvarlighet og opplevd livskvalitet ikke alltid er det samme. Eldreomsorgen trenger derfor bedre dokumentasjon av det som skjer mellom de grunnleggende pleieoppgavene: aktivitet, sosial kontakt, individuell oppfølging og dialog med pårørende.
Antallet mennesker i EU som trenger langvarig støtte, ventes å øke fra 36 millioner til 48 millioner innen 2070, mens andelen over 80 år kan dobles.
Dette handler ikke bare om flere sykehjemsplasser. Europa trenger nye kombinasjoner av bolig, forebygging, teknologi, lokalsamfunn og profesjonelle tjenester. For VilMer er utviklingen særlig relevant fordi de samme løsningene må kunne fungere på tvers av land – samtidig som aktiviteter, språk og personsentrering må tilpasses lokale forhold.
Rapporten peker på potensialet for å redusere administrative oppgaver, støtte helsepersonell og gjøre det mulig for eldre å bo hjemme lenger. Samtidig advares det mot svindel, feilaktige helseråd, personvernproblemer og overdreven avhengighet av digitale samtalepartnere.
Det er et viktig korrektiv for hele velferdsteknologifeltet. AI kan gjøre aktivitetsplanlegging, matching, personalisering, dokumentasjon og pårørendedialog mer effektiv. Men teknologien bør brukes til å frigjøre tid og skape flere menneskelige møter – ikke som en billig erstatning for dem.
Plattformen skal utvikle både eier- og utleieboliger i seks storbyer, med vekt på selvstendighet, helse, aktivitet og fellesskap.
India er et annet marked enn Norge og Sverige, men utviklingen illustrerer en global trend: Seniorboliger blir gradvis en egen tjeneste- og investeringskategori. Konkurransen vil i økende grad stå om mer enn selve leiligheten. Bomiljøene må også levere sosialt fellesskap, relevante aktiviteter, trygghet og støtte til kontakten med familie og nærmiljø.
Juli-nyhetene viser at forebygging, demensomsorg, seniorboliger, pårørendestøtte og teknologi ikke lenger kan behandles som separate områder.
Den viktigste utviklingen er kanskje overgangen fra enkeltstående tiltak til mer sammenhengende støtte gjennom hele hverdagen. For VilMer betyr det en mulighet – og et ansvar – til å dokumentere hvordan aktivitet, personsentrering, pårørendesamarbeid og teknologi faktisk kan skape bedre liv for eldre og samtidig gjøre tjenestene mer bærekraftige.
VilMer Hverdagsvenn er en aktivitetstjeneste som sikrer en mer aktiv og sosial hverdag for eldre som har behov for litt ekstra støtte eller samvær. En hverdagsvenn forplikter seg til å besøke en eldre person på faste tidspunkter én eller flere ganger hver uke. De bidrar med helsefremmende og forebyggende aktivitet, både fysisk og sosialt. Tilbudet gjelder i hele Norge.
