På Førde omsorgssenter har det vært rift om leilighetene med utsikt mot byen, bryggeanlegget og veiene omkring. Leilighetene med panorama natur-utsikt er det ikke så farlig med. Beboerne sier at de liker å se folk bevege seg utenfor og å følge med på hva som skjer. Saken viser viktigheten av å spørre beboerne hva de selv faktisk ønsker.
Til tross for demens-diagnosen kan musikeren Torstein Flateby (76) gamle “svensktoppar og norske «schlagere» på rams”. Døtrene hans forteller i et intervju med Indre Akershus Blad om hvordan musikk kan få han til å lyse opp når han er nedfor. De snakker også om hvor viktig det er at sykehjemmet tilrettelegger for at han får spille trekkspill på avdelingen – gjerne for et publikum.
Ifølge trendforskerne innen eldreomsorgen i Norge, trengs blant annet mer samarbeid og nye boformer for å håndtere økt aldring i samfunnet. I tillegg er målet å jobbe personsentrert for å gi et bedre liv til den enkelte.
– For at beboerne i størst mulig grad skal oppleve mestring og glede i hverdagen, må det tas utgangspunkt i livshistorien og den dagsaktuelle situasjonen for dem, og det må gjøres en kartlegging: Hva ønsker pasienten, eller hva hadde hun ønsket hvis hun var i stand til å uttrykke det, sier Kari Kristiansen, leder for Nasjonalt senter for aldring og helse.
Antipsykotika, beroligende og sovemedisin har blitt byttet ut med struktur, berøring og fellesskap ved demenshjemmet Dagmarsmindre i Danmark.
— I studietiden leste jeg mye om omsorgsfilosofi, men da jeg kom ut i arbeidslivet var omsorg nederst på listen. Nå er målet mitt å vise at omsorg kan erstatte medisin. I løpet av ett år har jeg sett at det virker, sier sykepleier May Bjerre Eiby og driver av Dagmarsmindre.
Det nasjonale opplæringsprogrammet ABC fra Aldring og helse har nå en ny, revidert versjon av permen “Aldring og omsorg”.
— Nye og viktige temaer om aldring og eldreomsorg er lagt til og andre temaer er utdypet, sier redaktør Kariann Krohne i Aldring og helse.
Samspillet mellom aldringsprosessen, praktiske problemstillinger hos helsepersonell, og dagsaktuelle helse- og omsorgstemaer i eldreomsorgen er spesielt utvidet.
Demensavdelingen på Buen i Melhus kommune har fått to babydukker i gave. Dukker og kosedyr viser i mange tilfeller å ha en beroligende effekt på personer med demens.
– Flere av pasientene har stor glede av dukkene. De snakker med dem og synger for dem. Dukkene så ut til å gi en umiddelbar respons. Jeg er helt rørt, forteller Inger Løberg, som donerte dukkene.
Ønsker du å prøve dukker på din avdeling, har nettbutikken Aktivoteket babydukker tilpasset personer med demens.
Det er mange utfordringer norske kommuner kan møte på når ny teknologi skal bli en del av eldreomsorgen. Forskere har gode råd til hvordan man får medarbeiderne med på laget når nye tilbud skal implementeres.
– Løsningen er å involvere medarbeiderne. Man må tenke at det er de på bakken som kan dette best. Leverandøren må også involveres tett, forteller Victoria Batt-Rawden.
Under store deler av koronapandemien har selvisolering blitt anbefalt for å unngå smitte. HUNT-studien har samlet informasjon fra over 12 500 eldre over 70 år, for å finne ut i hvor stor grad denne gruppen har benyttet seg av skjermbaserte medier og telefon for å opprettholde kontakt med venner og familie, og kontakt med helsepersonell.
“Teknologisk innovasjon i omsorg handler ikke bare om et ekteskap mellom velferd og teknologi, men også mellom helsekompetanse og teknologikompetanse,” står det i forskningsartikkelen på idunn.no.
Dårlig kommunikasjon mellom teknologifag og helsefag skaper en barriere for å ta i bruk velferdsteknologi. Ny teknologi vil være nødvendig for å gi helsehjelp i tiden fremover, med blant annet økt aldring i samfunnet. Det er derfor viktig å bygge kompetanse og innsikt i språklig praksis, for å motarbeide frykten for at “kald teknologi skal erstatte varme hender”.
“Det er behov for å bryte ned det diskursive skillet mellom teknologi og omsorg allerede i utdanningen. For selv om velferdsteknologi ikke bare handler om teknologi, så handler det også om teknologi, står det i artikkelen”
Ny forskningsrapport slår fast at hjemmeboende med demens ble hardt rammet under nedstengningen av Norge under koronapandemien. En rekke dagtilbud og hjemmetjenester ble avlyst og nedprioritert, noe som skapte en økt belastning og negative konsekvenser for de med en demenssykdom og deres pårørende.
Professor Bettina Husebø ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen sier hun stusser over at denne gruppen ikke er nevnt med ett ord i rapporten fra den regjeringsoppnevnte Koronakommisjonen.
På Førde omsorgssenter har det vært rift om leilighetene med utsikt mot byen, bryggeanlegget og veiene omkring. Leilighetene med panorama natur-utsikt er det ikke så farlig med. Beboerne sier at de liker å se folk bevege seg utenfor og å følge med på hva som skjer. Saken viser viktigheten av å spørre beboerne hva de selv faktisk ønsker.
Til tross for demens-diagnosen kan musikeren Torstein Flateby (76) gamle “svensktoppar og norske «schlagere» på rams”. Døtrene hans forteller i et intervju med Indre Akershus Blad om hvordan musikk kan få han til å lyse opp når han er nedfor. De snakker også om hvor viktig det er at sykehjemmet tilrettelegger for at han får spille trekkspill på avdelingen – gjerne for et publikum.
Ifølge trendforskerne innen eldreomsorgen i Norge, trengs blant annet mer samarbeid og nye boformer for å håndtere økt aldring i samfunnet. I tillegg er målet å jobbe personsentrert for å gi et bedre liv til den enkelte.
– For at beboerne i størst mulig grad skal oppleve mestring og glede i hverdagen, må det tas utgangspunkt i livshistorien og den dagsaktuelle situasjonen for dem, og det må gjøres en kartlegging: Hva ønsker pasienten, eller hva hadde hun ønsket hvis hun var i stand til å uttrykke det, sier Kari Kristiansen, leder for Nasjonalt senter for aldring og helse.
Antipsykotika, beroligende og sovemedisin har blitt byttet ut med struktur, berøring og fellesskap ved demenshjemmet Dagmarsmindre i Danmark.
— I studietiden leste jeg mye om omsorgsfilosofi, men da jeg kom ut i arbeidslivet var omsorg nederst på listen. Nå er målet mitt å vise at omsorg kan erstatte medisin. I løpet av ett år har jeg sett at det virker, sier sykepleier May Bjerre Eiby og driver av Dagmarsmindre.
Det nasjonale opplæringsprogrammet ABC fra Aldring og helse har nå en ny, revidert versjon av permen “Aldring og omsorg”.
— Nye og viktige temaer om aldring og eldreomsorg er lagt til og andre temaer er utdypet, sier redaktør Kariann Krohne i Aldring og helse.
Samspillet mellom aldringsprosessen, praktiske problemstillinger hos helsepersonell, og dagsaktuelle helse- og omsorgstemaer i eldreomsorgen er spesielt utvidet.
Demensavdelingen på Buen i Melhus kommune har fått to babydukker i gave. Dukker og kosedyr viser i mange tilfeller å ha en beroligende effekt på personer med demens.
– Flere av pasientene har stor glede av dukkene. De snakker med dem og synger for dem. Dukkene så ut til å gi en umiddelbar respons. Jeg er helt rørt, forteller Inger Løberg, som donerte dukkene.
Ønsker du å prøve dukker på din avdeling, har nettbutikken Aktivoteket babydukker tilpasset personer med demens.
Det er mange utfordringer norske kommuner kan møte på når ny teknologi skal bli en del av eldreomsorgen. Forskere har gode råd til hvordan man får medarbeiderne med på laget når nye tilbud skal implementeres.
– Løsningen er å involvere medarbeiderne. Man må tenke at det er de på bakken som kan dette best. Leverandøren må også involveres tett, forteller Victoria Batt-Rawden.
Under store deler av koronapandemien har selvisolering blitt anbefalt for å unngå smitte. HUNT-studien har samlet informasjon fra over 12 500 eldre over 70 år, for å finne ut i hvor stor grad denne gruppen har benyttet seg av skjermbaserte medier og telefon for å opprettholde kontakt med venner og familie, og kontakt med helsepersonell.
“Teknologisk innovasjon i omsorg handler ikke bare om et ekteskap mellom velferd og teknologi, men også mellom helsekompetanse og teknologikompetanse,” står det i forskningsartikkelen på idunn.no.
Dårlig kommunikasjon mellom teknologifag og helsefag skaper en barriere for å ta i bruk velferdsteknologi. Ny teknologi vil være nødvendig for å gi helsehjelp i tiden fremover, med blant annet økt aldring i samfunnet. Det er derfor viktig å bygge kompetanse og innsikt i språklig praksis, for å motarbeide frykten for at “kald teknologi skal erstatte varme hender”.
“Det er behov for å bryte ned det diskursive skillet mellom teknologi og omsorg allerede i utdanningen. For selv om velferdsteknologi ikke bare handler om teknologi, så handler det også om teknologi, står det i artikkelen”
Ny forskningsrapport slår fast at hjemmeboende med demens ble hardt rammet under nedstengningen av Norge under koronapandemien. En rekke dagtilbud og hjemmetjenester ble avlyst og nedprioritert, noe som skapte en økt belastning og negative konsekvenser for de med en demenssykdom og deres pårørende.
Professor Bettina Husebø ved Senter for alders- og sykehjemsmedisin ved Universitetet i Bergen sier hun stusser over at denne gruppen ikke er nevnt med ett ord i rapporten fra den regjeringsoppnevnte Koronakommisjonen.
