En helg sykepleier Ann Therese Bratgjerd hadde vakt, fikk hun mulighet til å ha med seg et robotkjæledyr.  

— Jeg var veldig nysgjerrig på hvordan beboerne på avdelingen vår ville reagere på robotkatten jeg hadde fått lånt, forteller Bratgjerd.  

Hun hadde aldri sett robotkjæledyr før, heller ikke på film, så hun hadde verken forventinger til eller fordommer mot dem.  

— Jeg vet jo at de fleste liker dyr på et eller annet vis, og så har vi en liten babydukke fra før som mange liker å dulle med. Jeg var likevel litt spent på hvordan de ville reagere på robotkatten, forteller hun.

Alltid i nærheten

Det tok ikke lang tid etter at katten hadde vært på besøk på avdelingen, før Bratgjerd oppfordret avdelingslederen til å skaffe deres egen.  

— Så nå har vi en katt her som heter Sofus, smiler Bratgjerd.

Akkurat som en vanlig katt ligger Sofus alltid i nærheten på stua. Da er det lett å ta han i bruk når de ansatte ser at det er tid eller behov for det. Og det er rett som det er. For på Moen er både beboerne og de ansatte glade i dyr. De får ofte besøk av hunder, og opplever mange gode stunder sammen med de firbeinte besøksvennene.  

— Men mens besøksdyr kommer på gitte tider, er robotkjæledyr et verktøy som hele tiden er tilgjengelig.  

Og selv om Sofus ikke er en ekte katt, er det ingen tvil om at han sprer glede på avdelingen.  

— Beboerne blir veldig glade når de får han på fanget. De fleste begynner å snakke til han og kose med han som om han er en levende katt, og jeg ser at de får en slags kontakt, forteller hun.

Hjelper med kommunikasjon og følelser

Avdeling 1 på Moen er en langtidsavdeling. Noen beboere har ingen eller lav grad av kognitiv svikt mens andre har større utfordringer med det kognitive. Bratgjerd opplever uavhengig av dette, at de fleste har stor glede av Sofus.

— Jeg er litt usikker på om alle skjønner at han ikke er ekte. Men han bringer glede til de som skjønner at han er en robot også. Det ser jeg i ansiktet deres når de får han på fanget, forteller Bratgjerd.  

Hun forteller at de med større grad av kognitiv svikt, for eksempel de som har mistet språket, kan ha ekstra god nytte av nærkontakt med dyr og robotdyr.  

— Dyr kan være et middel for å kunne hjelpe dem med å kommunisere eller ha en følelsesmessig kontakt uten å måtte bruke språk, forklarer hun.

Bratgjerd opplever også at Sofus kan bidra til å snu humøret til noen som har en dårlig dag. Hun beskriver beboere som har følt på uro, som lyser opp når de får Sofus på fanget.  

— Situasjonen blir snudd til noe positivt, det vonde blir glemt, og følelsene endres i øyeblikket, forteller hun begeistret.  

Gjenkjennelig for mange

Sykepleieren er sikker på en av grunnene til at Sofus faller i smak.

— De fleste er oppvokst på gård, og de fleste gårder hadde katter, så det er noe de kjenner igjen fra før, sier hun.

Dessuten er det bare noe som skjer med folk når man er sammen med dyr.

— Katten ligger på fanget, den løfter potene, mjauer og vasker seg, forklarer hun.  

Og det er ingen tvil om at dette får folk til å ville gi omsorg for katten.  

— Jeg legger merke til det selv også. Hvis jeg løfter han opp, så begynner jeg fort å klappe på han jeg også, gliser Bratgjerd.  

Bratgjerd og de andre på avdelingen er veldig fornøyde med å ha Sofus boende hos seg. Ikke er han dyr å eie heller – de slipper kostnader til både fôr og veterinærbesøk.  

Flere positive effekter

Kontakt med dyr har lenge vært kjent som helsefremmende, blant annet fordi det vekker gode følelser og fordi det appellerer til menneskers trang til å gi omsorg. Flere studier har vist at dyreassosierte aktiviteter kan bidra til å redusere aggresjon, øke kvaliteten på sosiale samhandlinger og minske humørsvingninger. Studier på robotdyr viser lignende resultater. I flere tilfeller betyr dette at robotkjæledyr kan bidra til redusert bruk av beroligende medisiner, og ikke minst mange gode øyeblikk, slik som Bratgjerd beskriver deres erfaringer på Moen.

Les mer om robotkjæledyrene her.