Huskeprisen 2021 gikk til ansatte i Bjørnafjorden for deres engasjement rundt livshistorie og bruk av MinMemoria
— Nei, tuller du, roper demenskoordinator Fagertveit av stor overraskelse og glede, når hun får vite at hun og Rasmussen har vunnet årets Huskepris.
Med Fagertveit og Rasmussen i spissen viser kommunen seg som innovative og fremtidsrettet i demensomsorgen. De benytter velferdsteknologiløsningen MinMemoria, og ser store gevinster i å involvere fremtidens helsefagarbeidere i bruken av dette. Sølvi, Sara og Bjørnafjorden kommune vant derfor Huskeprisen 2021 for deres innsats og nytenking for å skape dager med mening til personer med demens.
— Tusen takk for nominasjonen. Dette var utrolig stas, sier en overrasket Rasmussen når prisen overrekkes.
— Jeg er veldig stolt av alle som har bidratt. Det viktigste er det som skjer der ute, men det er veldig stas å få annerkjennelse for jobben man gjør, det gir motivasjon, legger Fagertveit til.
Premien er 10 000 kroner, diplom og et kunstverk laget av Kunstner Dag Bratbergsengen. Kunstverket er en tolkning i keramikk av ugla Huske, som er maskoten for de med en forelder med demens.
Dette er Huskeprisen
Huskeprisen er etablert av Nasjonal kompetansetjeneste for aldring og helse, og ble delt ut for første gang i 2019. I vedtektene for prisen står det at
“Prisen skal gå til en person, en organisasjon, et lag, en gruppe, en arbeidsplass eller andre som har vist evne til å skape «dager med mening» for personer med demens. Personene kan enten bo hjemme eller på institusjon. De kan delta på dagaktivitetstilbud, eller i ordinære aktiviteter som tilrettelegges for dem.”
Utvidet pilotprosjekt etter gode resultater
Høsten 2020 startet Bjørnafjorden kommune et pilotprosjekt for ti hjemmeboende brukere av helse- og omsorgstjenestene i kommunen. Her fikk alle en memoriaprofil hvor livshistorien ble kartlagt, beskrevet og gjort tilgjengelig for helsepersonell og brukernes pårørende.
Målet med tiltaket er å digitalisere livshistorien fra et tidlig stadium, slik at brukeren selv kan formidle hva som er viktig for dem og hva de ønsker skal stå i profilen. Dette vil gjøre at livshistorien kan følge brukeren sømløst på tvers av helse- og omsorgstjenestene etter hvert som de har behov for mer hjelp.
Det tok ikke lang tid før de opplevde at de ansatte ble bedre kjent med brukerne, og at appen var med på å skape mer ro og tilfredshet på avdelingen og bedre kontakt med pårørende. Sølvi søkte derfor om midler fra tiltakspakke for sårbare eldre for å utvide prosjektet. Våren 2021 fikk de bevilget midler til å utvide tilbudet til 50 nye brukere. I løpet av høsten har totalt 20 hjemmeboende og 40 sykehjemsbeboere fått opprett sin egen memoriaprofil som gjør det mye lettere for omsorgstjenestene å gi riktig omsorg og aktivitet til hver enkelt person.
Kari Midtbø Kristiansen, leder i Aldring og helse, utdyper hvorfor juryen var samstemte om vinneren.
— Det vi har lagt vekt på er at dere har tenkt forløp. Her har dere involvert hjemmeboende, slik at de kan bidra med å opprette memoriaprofilen selv, og det at dere også har videreført dette til sykehjem, utdyper Midtbø Kristiansen.
Ordfører i Bjørnafjorden kommune, Trine Lindborg, mener det er viktig å gi de som jobber i omsorgen en stemme. Og det har virkelig lønt seg her.
— Det å våge og tørre er kjempeviktig. Å la folk få komme fram med ideene sine. For ofte er det de som har skoene på som har de beste ideene, og de må få lov til å blomstre og komme fram, sier hun.
Involvert helsefagstudenter
Kommunen har lagt inn en god innsats i å gjøre seg selvgående i prosjektet og er godt rustet til å gi opplæring til nye ansatte og pårørende. Som et nytt tilskudd i prosjektet, har Sølvi også involvert Os videregående skole, avdeling helsefag, for å sørge for at de får god innføring i velferdsteknologi tidlig i utdanningen. Elevene har fått undervisning i MinMemoria, livshistoriearbeid og reminisens, slik at de kan være en ressurs når de er ute i praksis. Elevene skal også bistå i opplæring av pårørende og ansatte.
Bidrar til dager med mening for personer med demens
I Bjørnafjorden er de veldig fornøyd med de positive effektene digital livshistorie har hatt for brukerne av helsetjenestene. De opplever blant annet at:
- Det er lettere for de ansatte å bli bedre kjent med brukerne og sette seg inn i bakgrunn, relasjon og interesser, uten bistand fra pårørende eller andre ansatte. Dette er veldig nyttig med tanke på at brukerne både er på dagsenter og på sykehjemmet, og at det er mange ulike ansatte (i tillegg til studenter og vikarer) innom til ulike tidspunkt.
- I situasjoner hvor brukerne opplever uro eller forvirring, bruker helsepersonell MinMemoria til å finne fram bilder eller samtaletemaer, som kan bidra til å redusere stress.
- Brukere kan bruke appen til å vise frem ting de er stolt av.
- Brukerne kan bruke appen til å fortelle ektefellen eller andre nære pårørende hva de har gjort i løpet av dagen.
- Pårørende kan bruke appen til å se at deres kjære har det bra i hverdagen. For mange kan det bidra til å lette dårlig samvittighet som ikke er uvanlig blant pårørende.
Bjørnafjorden kommune er den første kommunen som har startet med digital livshistorie for hjemmeboende, og med en målsetningen om at livshistorien skal følge brukerne sømløst.
— I 20 år har jeg savnet et verktøy for å gjøre livshistorien lett tilgjengelig. Det er mange brukere som bruker flere tjenester, som har flotte dager, men når de kommer hjem kan de ikke formidle hva de har gjort. Det er det MinMemoria hjelper dem med å kunne formidle, forteller Fagertveit.
Facebook-gruppen
Facebook-gruppen
Facebook-gruppen
Facebook-gruppen
Facebook-gruppen
Facebook-gruppen
Facebook-gruppen
Facebook-gruppen
Facebook-gruppen