Sylvi Dahlberg fra Bardu og Torstein Thomassen fra Nordreisa er klare for en innføring i VR (virtual reality, eller virtuell virkelighet på norsk). De har kommet til Risør Hotel for å delta på kurset skolering av teknologiambassadører gjennom Pensjonistforbundet. Her skal de lære om ny teknologi som kan bidra til økt trygghet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet for eldre.
— Nå skal dere få bli med på en tur til Lofoten. Kikk dere rundt, opp, ned og bak dere, dirigerer Anne Katrine Sveen Topp i VilMer.
Brillene peker i hver sin retning mens de fire pensjonistene rundt bordet plutselig befinner seg over hundre mil nord for Risør.
— Ja, her var det flere baki båten, gliser en av damene, når hun snur seg rundt med VR-brillene på.
— Jeg kjenner at det kiler i magen av å være på båt, fniser Sylvi.
Sylvi og Torstein er to av rundt 400 pensjonister som har blitt skolert gjennom Pensjonistforbundets ambassadørprogram for velferdsteknologi. Målet har vært å rekruttere minst én ambassadør per kommune i Norge.
Ambassadørene har blant annet lært om produkter for smarte hjem, digital hjemmeoppfølging, nettbrett med digital personlig trener og digital aktivitør, livshistoriekartlegging og VR-teknologi.
Nå skal ambassadørene presentere produktene de har mest tro på for venner og bekjente, kommunale ledere, Eldrerådet og andre instanser.
Torstein anser seg som middels interessert i teknologi.
— Utviklingen skjer så fort nå, og det er så mye nytt, så man er nødt til å få noen tips og en innføring i både enkle og litt mer kompliserte ting, sier han om motivasjonen for å bli teknologiambassadør.
Sylvi på sin side har allerede mye erfaring med velferdsteknologi, og hun er svært motivert for å lære mer og dele kunnskapen videre.
— Som kroniker har jeg en del tekniske hjelpemidler, og jeg meldte meg på dette programmet for å følge med på utviklingen. Det handler også om at jeg er helt alene. Jeg har ingen søsken, foreldre, barn ... Ingen. Så sånn sett vet jeg at jeg kommer til å bli avhengig av tekniske hjelpemidler, forteller hun sårt.
Om lag 25 pensjonister ankom Risør til felles middag på mandag, hvor de ladet opp før de neste tre lærerike kursdagene. I løpet av den første kursdagen deler de seg i fire mindre grupper, og får opplæring hos fire forskjellige aktører.
Et av høydepunktene under skoleringsutflukten er presentasjonen av VR-briller.
— Pensjonistene kommer på et introduksjonskurs i VR, hvor de selv får prøve brillene og blir forklart forskjellige måter de kan brukes på. Det kan være underholdning, avslapning og kognitiv terapi, for å nevne noe, forklarer Anne Katrine fra VilMer.
Når skoleringsdagen er overstått, kan alle som vil bli utstyrt med VR-briller som gir tilgang til VilMer sitt store bibliotek av VR-opplevelser tilpasset eldre. Brillene kan de ta med seg hjem og bruke i rollen som teknologiambassadører i egen kommune.
At VR-teknologi engasjerer pensjonistene, er ikke VilMer-representanten i tvil om.
— Samtlige kursdeltagere kommer som regel for å få med seg VR-briller hjem. De blir som barn i en godteributikk. Dette synes de er moro, gliser hun blidt.
Ingen av tromsværingene hadde prøvd VR-briller før, og syntes det var en givende opplevelse.
— Da vi satt i flyet kjente jeg at jeg ikke turte å trå til siden, for jeg var redd for at jeg kom til å ramle ned. Det hadde jeg ikke forutsett, ler Sylvi, og beskriver opplevelsen som utrolig flott.
Torstein lot seg også imponere.
— Det var en fantastisk opplevelse, spesielt når man får se naturopplevelser i 360-formatet. Det blir nesten en sånn ut av deg selv-opplevelse, legger han til.
Sylvi og Torstein reflekterer gjerne over hva kommunene kan oppnå ved å ta i bruk VR i omsorgstjenestene.
— VR-brillene skaper mange spennende muligheter, spesielt for dem som er mest isolert. Det skaper muligheter til å oppleve reiser de ellers aldri ville ha fått mulighet til, sier Torstein.
Han tror også at teknologien kan være med på å føre generasjoner tettere sammen.
— Det gjør at de eldre og barnebarna kan samarbeide og oppleve ting sammen. Barnebarna kan hjelpe de eldre og synes at det er moro å være til nytte, sier han.
Sylvi nikker enig og henger seg på.
— Ved å se på lokale filmer fra nærområdet opplever de også noe de har felles. De eldre kan mimre og fortelle om hvordan omgivelsene har forandret seg. Det er utrolig hva slike bilder og mimring gjør med en, det legger jeg merke til selv også, ler hun.
Begge gleder seg til å bli bedre kjent med VR-løsningen fra VilMer, og de ser frem til å være Virtual Reality-ambassadører i hjemtraktene.
— Jeg håper at vi får kjøpt inn VR-briller til sykehjemmene og gjerne også til besøkstjenesten. Det tror jeg vi skal klare å få til, sier Sylvi bestemt.
— Alt koker egentlig ned til regjeringens ønske, eller krav, om at hver og en av oss må bo lenger hjemme enn før, og bedre enn før, sier Unni Olimb Norman fra Pensjonistforbundet. Det er hun som har hatt ansvaret for å rekruttere de 400 ambassadørene.
Fordi det ikke finnes nok helsepersonell til å ta vare på oss alle når vi blir eldre, må det tas i bruk bærekraftige løsninger som øker livskvaliteten til den enkelte.
— Vi ønsker rett og slett å være en pådriver for at flere planlegger livet bedre. Digitale løsninger og velferdsteknologi er et veldig underkommunisert tema, fordi mange tror det er noe vanskelig. Men det er det ikke, konstaterer hun.
Det viktigste for en teknologiambassadør er å være brukerens representant, og få fram brukerperspektivet.
— Det utvikles veldig mye, både produkter og tjenester, som koster mye penger. Noen ganger viser det seg å være en flopp eller at det ikke funger som forventet. Derfor gjør Pensjonistforbundet denne satsningen. Vi ønsker at brukerstemmen skal komme mye sterkere fram, forklarer Unni.
— Disse løsningene kan bidra til at jeg kan klare meg selv lenger hjemme. Det blir en stor utfordring for eldreomsorgen i Norge framover, nå som vi er over en million pensjonister. Men det er mye vi kan gjøre selv med litt hjelp fra velferdsteknologi. Det tror jeg kan være med på å frigjøre tid i helsetjenestene, slik at de varme hendende kan bistå der det trengs mest, reflekterer Torstein.
Med et så stort antall pensjonister som lever mye lenger enn før, er de unge og sprekeste pensjonistene utvilsomt en viktig ressurs i dette arbeidet.
Sylvi Dahlberg fra Bardu og Torstein Thomassen fra Nordreisa er klare for en innføring i VR (virtual reality, eller virtuell virkelighet på norsk). De har kommet til Risør Hotel for å delta på kurset skolering av teknologiambassadører gjennom Pensjonistforbundet. Her skal de lære om ny teknologi som kan bidra til økt trygghet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet for eldre.
— Nå skal dere få bli med på en tur til Lofoten. Kikk dere rundt, opp, ned og bak dere, dirigerer Anne Katrine Sveen Topp i VilMer.
Brillene peker i hver sin retning mens de fire pensjonistene rundt bordet plutselig befinner seg over hundre mil nord for Risør.
— Ja, her var det flere baki båten, gliser en av damene, når hun snur seg rundt med VR-brillene på.
— Jeg kjenner at det kiler i magen av å være på båt, fniser Sylvi.
Sylvi og Torstein er to av rundt 400 pensjonister som har blitt skolert gjennom Pensjonistforbundets ambassadørprogram for velferdsteknologi. Målet har vært å rekruttere minst én ambassadør per kommune i Norge.
Ambassadørene har blant annet lært om produkter for smarte hjem, digital hjemmeoppfølging, nettbrett med digital personlig trener og digital aktivitør, livshistoriekartlegging og VR-teknologi.
Nå skal ambassadørene presentere produktene de har mest tro på for venner og bekjente, kommunale ledere, Eldrerådet og andre instanser.
Torstein anser seg som middels interessert i teknologi.
— Utviklingen skjer så fort nå, og det er så mye nytt, så man er nødt til å få noen tips og en innføring i både enkle og litt mer kompliserte ting, sier han om motivasjonen for å bli teknologiambassadør.
Sylvi på sin side har allerede mye erfaring med velferdsteknologi, og hun er svært motivert for å lære mer og dele kunnskapen videre.
— Som kroniker har jeg en del tekniske hjelpemidler, og jeg meldte meg på dette programmet for å følge med på utviklingen. Det handler også om at jeg er helt alene. Jeg har ingen søsken, foreldre, barn ... Ingen. Så sånn sett vet jeg at jeg kommer til å bli avhengig av tekniske hjelpemidler, forteller hun sårt.
Om lag 25 pensjonister ankom Risør til felles middag på mandag, hvor de ladet opp før de neste tre lærerike kursdagene. I løpet av den første kursdagen deler de seg i fire mindre grupper, og får opplæring hos fire forskjellige aktører.
Et av høydepunktene under skoleringsutflukten er presentasjonen av VR-briller.
— Pensjonistene kommer på et introduksjonskurs i VR, hvor de selv får prøve brillene og blir forklart forskjellige måter de kan brukes på. Det kan være underholdning, avslapning og kognitiv terapi, for å nevne noe, forklarer Anne Katrine fra VilMer.
Når skoleringsdagen er overstått, kan alle som vil bli utstyrt med VR-briller som gir tilgang til VilMer sitt store bibliotek av VR-opplevelser tilpasset eldre. Brillene kan de ta med seg hjem og bruke i rollen som teknologiambassadører i egen kommune.
At VR-teknologi engasjerer pensjonistene, er ikke VilMer-representanten i tvil om.
— Samtlige kursdeltagere kommer som regel for å få med seg VR-briller hjem. De blir som barn i en godteributikk. Dette synes de er moro, gliser hun blidt.
Ingen av tromsværingene hadde prøvd VR-briller før, og syntes det var en givende opplevelse.
— Da vi satt i flyet kjente jeg at jeg ikke turte å trå til siden, for jeg var redd for at jeg kom til å ramle ned. Det hadde jeg ikke forutsett, ler Sylvi, og beskriver opplevelsen som utrolig flott.
Torstein lot seg også imponere.
— Det var en fantastisk opplevelse, spesielt når man får se naturopplevelser i 360-formatet. Det blir nesten en sånn ut av deg selv-opplevelse, legger han til.
Sylvi og Torstein reflekterer gjerne over hva kommunene kan oppnå ved å ta i bruk VR i omsorgstjenestene.
— VR-brillene skaper mange spennende muligheter, spesielt for dem som er mest isolert. Det skaper muligheter til å oppleve reiser de ellers aldri ville ha fått mulighet til, sier Torstein.
Han tror også at teknologien kan være med på å føre generasjoner tettere sammen.
— Det gjør at de eldre og barnebarna kan samarbeide og oppleve ting sammen. Barnebarna kan hjelpe de eldre og synes at det er moro å være til nytte, sier han.
Sylvi nikker enig og henger seg på.
— Ved å se på lokale filmer fra nærområdet opplever de også noe de har felles. De eldre kan mimre og fortelle om hvordan omgivelsene har forandret seg. Det er utrolig hva slike bilder og mimring gjør med en, det legger jeg merke til selv også, ler hun.
Begge gleder seg til å bli bedre kjent med VR-løsningen fra VilMer, og de ser frem til å være Virtual Reality-ambassadører i hjemtraktene.
— Jeg håper at vi får kjøpt inn VR-briller til sykehjemmene og gjerne også til besøkstjenesten. Det tror jeg vi skal klare å få til, sier Sylvi bestemt.
— Alt koker egentlig ned til regjeringens ønske, eller krav, om at hver og en av oss må bo lenger hjemme enn før, og bedre enn før, sier Unni Olimb Norman fra Pensjonistforbundet. Det er hun som har hatt ansvaret for å rekruttere de 400 ambassadørene.
Fordi det ikke finnes nok helsepersonell til å ta vare på oss alle når vi blir eldre, må det tas i bruk bærekraftige løsninger som øker livskvaliteten til den enkelte.
— Vi ønsker rett og slett å være en pådriver for at flere planlegger livet bedre. Digitale løsninger og velferdsteknologi er et veldig underkommunisert tema, fordi mange tror det er noe vanskelig. Men det er det ikke, konstaterer hun.
Det viktigste for en teknologiambassadør er å være brukerens representant, og få fram brukerperspektivet.
— Det utvikles veldig mye, både produkter og tjenester, som koster mye penger. Noen ganger viser det seg å være en flopp eller at det ikke funger som forventet. Derfor gjør Pensjonistforbundet denne satsningen. Vi ønsker at brukerstemmen skal komme mye sterkere fram, forklarer Unni.
— Disse løsningene kan bidra til at jeg kan klare meg selv lenger hjemme. Det blir en stor utfordring for eldreomsorgen i Norge framover, nå som vi er over en million pensjonister. Men det er mye vi kan gjøre selv med litt hjelp fra velferdsteknologi. Det tror jeg kan være med på å frigjøre tid i helsetjenestene, slik at de varme hendende kan bistå der det trengs mest, reflekterer Torstein.
Med et så stort antall pensjonister som lever mye lenger enn før, er de unge og sprekeste pensjonistene utvilsomt en viktig ressurs i dette arbeidet.
