Vi har samlet en rekke artikler du bør få med deg om sosial velferdsteknologi, minnearbeid og personsentrert omsorg.
Willy Wesstad har startet et eldreopprør – helt alene. I ett år har kona hans bodd på sykehjem, hvor han kommer på besøk i flere timer hver dag. Han mener hun verken får nok mat, mosjon eller sosial kontakt. Han har ikke noe vondt å si om de ansatte, men mener de har for dårlig tid og at politikerne må ta grep.
Med den økende andelen eldre i samfunnet øker også behovet for å finne nye måter å drifte eldreomsorgen. Det er nødvendig å tenke mer langsiktig og blant annet se på innovasjon og teknologi for å effektivisere og forbedre velferdsordningene. Samarbeid mellom privat- og offentlig sektor og frivilligheten – blir avgjørende for å møte demografiendringene, sier forfatteren av innlegget.
— Fysisk aktivitet gir bedre livskvalitet, sier Helsedirektoratet. Forskere anbefaler å tilrettelegge for enkle aktiviteter som stimulerer både kropp og hjerne. Aktivitetene kan bidra til å redusere symptomer på angst og depresjon, samt øke livskvaliteten og trivselen for personer med demens.
Helseminister Ingvild Kjerkol uttalte i en tale at vi som samfunn må ta større ansvar for vår egen alderdom. Hun påpeker at dagens eldre er friskere og mer ressurssterke enn tidligere, og at vi må endre vår tankegang om eldreomsorg og alderspensjon.
— Velferdsstatens glansdager ligger bak oss. Jo før vi innser det, desto lettere blir det å ta ansvar for å sikre egen alderdom.
Forfatteren av artikkelen argumenterer for at det er viktig å planlegge egen alderdom tidlig. Blant annet mener hun det er viktig å ha en økonomisk plan for å sikre en trygg og stabil økonomisk situasjon senere i livet.
Mens noen land er relativt godt forberedt på å håndtere økningen i antall eldre, sliter andre land allerede med utfordringene som følger med en raskt aldrende befolkning.
— Vi ser et Velferds-Norge som ikke gjør det som kreves for at de eldre skal få en bedre avslutning på livet. Nå er det på høy tid å sørge for at tilbudet inneholder aktivitet – i tillegg til pleie, skriver kronikkforfatterne. De påpeker at det er behov for mer innhold i hverdagen, sosial interaksjon, og hensyn til den enkeltes ønsker og verdier.
Helsepersonell over hele verden tar i bruk personsentrerte helsetjenester etter at de positive effektene er blitt stadig bedre dokumentert. Det medfører blant annet at pasienter blir involvert i beslutningsprosesser og at kommunikasjonen og samarbeidet med pasientene forbedres. Det legges til rette for helhetlig og individuelt tilpasset behandling.
Les mer på Nasjonalt senter for e-helseforskning
— Hva er viktig for deg?
Det mener professor Anne Marie Mork Rokstad er det viktigste spørsmålet vi kan stille personer med demenssykdom. Hun sier at svaret vil variere, men at det er viktig å snakke om, fordi refleksjoner rundt blant annet selvbilde, nettverk, opplevelsen av tid, aktivitet og humor mot sorg, er avgjørende for å tilrettelegge for en god hverdag.
Robert Waldinger fra Harvard forteller om studiet av hva som får mennesker til å leve lykkeligere og lengre liv, og han deler funn rundt hvordan mennesker kan oppnå dette.
— Jeg tror jeg sjelden har opplevd så sterke og berørende øyeblikk, skriver kronikkforfatter om NRK-suksessen «Demenskoret».
Gjennom sang og musikkopplevelser har koret blitt et positivt fellesskap for deltakerne, og musikken har vist seg å ha en positiv effekt på deres mentale og emosjonelle helse. Gjennom TV-skjermen har seere fått et innblikk i betydningen av kreative og sosiale aktiviteter for personer med demens og understreker viktigheten av inkludering og utfoldelse.
Barnehagebarn har de siste fem årene ukentlig besøkt eldre på sykehjemmet i Stad kommune. Antallet slike besøksordninger har økt kraftig i løpet av disse årene.
Eldreomsorgen har i år vært i søkelyset etter sjokkerende avsløringer i NRK Brennpunkt. Dette har ført til en større debatt om hvordan eldreomsorgen bør være, og at for mange eldre blir passive uten stimuli. Men det er også positive endringer, som økningen i antall "livsgledebarnehager" de siste årene.
Flere og flere studieretninger har kurs rettet mot nye helse- og teknologirelaterte jobber. Disse jobbene er allerede betydningsfulle selv om de er relativt nye og fremdeles i utviklingsfasen.
— Vi må tenke kreativt. Det er viktigere enn noen gang at vi samarbeider for å bygge gode samfunn og helsetjenester, støttet av teknologi, sier professor ved NTNU.
Aage Jenssen (69) bruker VR-briller for å bremse Parkinsons-sykdom. Behandlingen har vist lovende resultater, og det jobbes nå med å tilby den til flere pasienter.
— Det er en genial måte å løse hverdagsproblemene på. Bruk av dataspill og VR-briller gjør at han kan trene hjemme, og når det passer han. Det gjør han mindre avhengig av fysioterapi og treningssentre, sier fysioterapeut.
Robotkatten "Stina" gir selskap og trygghet til personer med demens. Katten mjauer, rører på seg og sprer glede blant de eldre. I bytte får den omsorgsfull børstning av pelsen. Selv om det batteridrevne robotdyret vekker blandede reaksjoner, så er det ingen tvil om at den gir glede i hverdagen for mange med demens.
Vi har samlet en rekke artikler du bør få med deg om sosial velferdsteknologi, minnearbeid og personsentrert omsorg.
Willy Wesstad har startet et eldreopprør – helt alene. I ett år har kona hans bodd på sykehjem, hvor han kommer på besøk i flere timer hver dag. Han mener hun verken får nok mat, mosjon eller sosial kontakt. Han har ikke noe vondt å si om de ansatte, men mener de har for dårlig tid og at politikerne må ta grep.
Med den økende andelen eldre i samfunnet øker også behovet for å finne nye måter å drifte eldreomsorgen. Det er nødvendig å tenke mer langsiktig og blant annet se på innovasjon og teknologi for å effektivisere og forbedre velferdsordningene. Samarbeid mellom privat- og offentlig sektor og frivilligheten – blir avgjørende for å møte demografiendringene, sier forfatteren av innlegget.
— Fysisk aktivitet gir bedre livskvalitet, sier Helsedirektoratet. Forskere anbefaler å tilrettelegge for enkle aktiviteter som stimulerer både kropp og hjerne. Aktivitetene kan bidra til å redusere symptomer på angst og depresjon, samt øke livskvaliteten og trivselen for personer med demens.
Helseminister Ingvild Kjerkol uttalte i en tale at vi som samfunn må ta større ansvar for vår egen alderdom. Hun påpeker at dagens eldre er friskere og mer ressurssterke enn tidligere, og at vi må endre vår tankegang om eldreomsorg og alderspensjon.
— Velferdsstatens glansdager ligger bak oss. Jo før vi innser det, desto lettere blir det å ta ansvar for å sikre egen alderdom.
Forfatteren av artikkelen argumenterer for at det er viktig å planlegge egen alderdom tidlig. Blant annet mener hun det er viktig å ha en økonomisk plan for å sikre en trygg og stabil økonomisk situasjon senere i livet.
Mens noen land er relativt godt forberedt på å håndtere økningen i antall eldre, sliter andre land allerede med utfordringene som følger med en raskt aldrende befolkning.
— Vi ser et Velferds-Norge som ikke gjør det som kreves for at de eldre skal få en bedre avslutning på livet. Nå er det på høy tid å sørge for at tilbudet inneholder aktivitet – i tillegg til pleie, skriver kronikkforfatterne. De påpeker at det er behov for mer innhold i hverdagen, sosial interaksjon, og hensyn til den enkeltes ønsker og verdier.
Helsepersonell over hele verden tar i bruk personsentrerte helsetjenester etter at de positive effektene er blitt stadig bedre dokumentert. Det medfører blant annet at pasienter blir involvert i beslutningsprosesser og at kommunikasjonen og samarbeidet med pasientene forbedres. Det legges til rette for helhetlig og individuelt tilpasset behandling.
Les mer på Nasjonalt senter for e-helseforskning
— Hva er viktig for deg?
Det mener professor Anne Marie Mork Rokstad er det viktigste spørsmålet vi kan stille personer med demenssykdom. Hun sier at svaret vil variere, men at det er viktig å snakke om, fordi refleksjoner rundt blant annet selvbilde, nettverk, opplevelsen av tid, aktivitet og humor mot sorg, er avgjørende for å tilrettelegge for en god hverdag.
Robert Waldinger fra Harvard forteller om studiet av hva som får mennesker til å leve lykkeligere og lengre liv, og han deler funn rundt hvordan mennesker kan oppnå dette.
— Jeg tror jeg sjelden har opplevd så sterke og berørende øyeblikk, skriver kronikkforfatter om NRK-suksessen «Demenskoret».
Gjennom sang og musikkopplevelser har koret blitt et positivt fellesskap for deltakerne, og musikken har vist seg å ha en positiv effekt på deres mentale og emosjonelle helse. Gjennom TV-skjermen har seere fått et innblikk i betydningen av kreative og sosiale aktiviteter for personer med demens og understreker viktigheten av inkludering og utfoldelse.
Barnehagebarn har de siste fem årene ukentlig besøkt eldre på sykehjemmet i Stad kommune. Antallet slike besøksordninger har økt kraftig i løpet av disse årene.
Eldreomsorgen har i år vært i søkelyset etter sjokkerende avsløringer i NRK Brennpunkt. Dette har ført til en større debatt om hvordan eldreomsorgen bør være, og at for mange eldre blir passive uten stimuli. Men det er også positive endringer, som økningen i antall "livsgledebarnehager" de siste årene.
Flere og flere studieretninger har kurs rettet mot nye helse- og teknologirelaterte jobber. Disse jobbene er allerede betydningsfulle selv om de er relativt nye og fremdeles i utviklingsfasen.
— Vi må tenke kreativt. Det er viktigere enn noen gang at vi samarbeider for å bygge gode samfunn og helsetjenester, støttet av teknologi, sier professor ved NTNU.
Aage Jenssen (69) bruker VR-briller for å bremse Parkinsons-sykdom. Behandlingen har vist lovende resultater, og det jobbes nå med å tilby den til flere pasienter.
— Det er en genial måte å løse hverdagsproblemene på. Bruk av dataspill og VR-briller gjør at han kan trene hjemme, og når det passer han. Det gjør han mindre avhengig av fysioterapi og treningssentre, sier fysioterapeut.
Robotkatten "Stina" gir selskap og trygghet til personer med demens. Katten mjauer, rører på seg og sprer glede blant de eldre. I bytte får den omsorgsfull børstning av pelsen. Selv om det batteridrevne robotdyret vekker blandede reaksjoner, så er det ingen tvil om at den gir glede i hverdagen for mange med demens.
VilMer Hverdagsvenn er en aktivitetstjeneste som sikrer en mer aktiv og sosial hverdag for eldre som har behov for litt ekstra støtte eller samvær. En hverdagsvenn forplikter seg til å besøke en eldre person på faste tidspunkter én eller flere ganger hver uke. De bidrar med helsefremmende og forebyggende aktivitet, både fysisk og sosialt. Tilbudet gjelder i hele Norge.
