Etter utskifting av personalet og travle korona-tider, har den tidligere bruken av MinMemoria ved Bergtun omsorgsbolig i Vestre Slidre gått i glemmeboken. Det bestemte Elwira Raczkiewicz seg for å gjøre noe med etter at hun begynte som fagsykepleier ved avdelingen i mai i fjor.  

Enklere å tilrettelegge for den enkelte

Omsorgsboligen består av åtte leiligheter for personer med demens og andre typer kognitive nedsettelser og utfordringer.  

Her er det somatiske pleiebehovet fremtredende, men med MinMemoria blir det lettere å også gi den personsentrerte omsorgen som går på miljøretta tiltak og aktivitet for den enkelte.  

― Det er avgjørende, selvfølgelig. Jeg har for eksempel fått vite at en av beboerne har besøkt alle verdensdelene, og har likt å reise. En annen har vært gründer og solgt ost. Det er en del vi hatt fått vite som kan føre til gode samtaler. Slik informasjon gir en pekepinn på hvem den enkelte personen er, forteller Raczkiewicz om en av fordelene med verktøyet.

Pårørende spiller en sentral rolle

I oktober hadde avdelingen et møte med pårørende hvor de blant annet ga en innføring i MinMemoria.  

For å få mest mulig verdi ut av verktøyet er det viktig at pårørende bidrar og engasjerer seg. For det er nettopp informasjonen, bildene og fortellingene de pårørende legger inn som danner grunnlaget for hvordan de ansatte kan benytte MinMemoria i hverdagen.  

― Vi har jo brukt livshistorien til beboerne tidligere ved hjelp av papirskjema. Så dette er på en måte en videreføring av noe som allerede foregår, nå som verden blir digitalisert. Men det jeg har savnet er å ha et verktøy hvor jeg når de pårørende raskt og på en god måte. For å engasjere dem, samarbeide med dem, og for at de skal få se sine kjære i en travel hverdag, forklarer Raczkiewicz.

Bilder og hilsninger blir satt stor pris på

Raczkiewicz beskriver at aktivitetene som kommer i tillegg til den daglige, nødvendige pleien, er som luksusøyeblikk. Spesielt i de ekstra travle og krevende tidene som har vært nå, har den medisinske omsorgen både vært førsteprioritet og til tider det eneste de har hatt tid til.  

Å ha livshistorien lettere tilgjengelig vil kunne gjøre det enklere å bruke den aktivt i en travel hverdag.

― Det å kjenne brukerne sine og ha gode samtaleemner er veldig viktig. Særlig når vi jobber med demens, for det er ikke sikkert at brukeren klarer å kommunisere livshistorien sin selv, sier Raczkiewicz.

Dette arbeidet gir ringvirkninger fra beboeren, til avdelingen og de pårørende.

― Jeg liker veldig godt konseptet å kunne ta et bilde og sende en hilsen til pårørende med MinMemoria. Det gjør det enkelt å holde relasjonene varme, både for oss som fagfolk og familiene, og som en del av god omsorg ved institusjonen, forklarer hun.

― Det er ikke alltid jeg har fått svar, men når jeg har spurt dem i ettertid forteller de pårørende at de blir veldig glade for å få bilder og hilsninger, så det fortsetter jeg med, sier Raczkiewicz.

Beboerne trives med å stå i fokus

Hun erfarer at beboerne også setter stor pris på denne funksjonen i MinMemoria.

― Ja, de liker virkelig å være i fokus. Når jeg har tatt bilder og forteller at «nå sender jeg en hilsen til sønnen din», så smiler de og gjør seg til. Det er luksusøyeblikk! Og hvis man i tillegg er så heldig at det kommer svar, så kan vi vise det til beboeren, og det er veldig moro, forteller hun.  

Selv om hukommelsen og kommunikasjonsevnen svikter, er det noen ting som aldri forsvinner.

― Det å bry seg om ektefeller, barn og barnebarn, det sitter i kroppen til siste slutt.

Har stort potensiale

Avslutningsvis understreker hun viktigheten av å arbeide for å skape nye rutiner, både på avdelingen og hos de pårørende.  

― Man er nødt til å hente dette nettbrettet, rett og slett. For det ligger ofte på et vaktrom. Man må lage seg nye rutiner, slik at alle synes det er enkelt, sier hun og legger av erfaring raskt til:

― Og huske å lade det.

Til tross for at Vestre Slidre har stått i mye koronatesting, karantener og overtidsarbeid, har de kommet godt i gang med MinMemoria. Raczkiewicz tror de har mange positive effekter i vente og ser fram til videre innføring av verktøyet.

― Jeg så for meg at vi skulle jobbe litt mer intensivt med å komme i gang, men jeg synes selv at jeg ikke har gjort det så verst til å ha hatt så mange baller i lufta, smiler hun lurt.

Nå håper hun at de får bedre tid til å hjelpe pårørende med å oppdatere profilene til deres kjære med positive hendelser fra livet og minnerike bilder, slik at de virkelig får realisert potensialet.